UT TIL FLERE: Aud Marie Øien mener flere arbeidstakere og arbeidsplasser bør få kunnskap om hvordan stress påvirker kroppen og hvordan det kan forebygges. KJENNE ETTER: Inger Johanne Solheim gjennomgikk eksempler på vanskelige situasjoner med deltakerne i forskningsprosjektet og ba dem fortelle om hvordan de påvirket dem. PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI • Utviklet av fysioterapeut Aadel Bülow-Hansen og psykiater Tryge Braatøy. • Utgangspunktet var erkjennelsen av sammenheng mellom muskelspenninger, pust og følelser. • Traumatiske hendelser, sykdom eller langvarige belastninger påvirker kroppen. Dette kan gi utslag i økt anspenthet og over tid gi symptomer som hodepine, svimmelhet, smerter i muskulatur og tretthetsfølelse. • Psykomotorisk fysioterapi retter seg mot bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen, og skal gi økt fortrolighet og kontakt med egen kropp, og har som mål å være en hjelp til selvhjelp. Kilde: Norsk Helseinformatikk til å lytte til kroppens signaler i utfordrende møter med klienter eller kollegaer. Det å bli kjent med egne kroppslige reaksjoner som for eksempel muskulære spenninger og bremset pust, kan gi muligheter til et mer variert handlingsmønster i vanskelige møter. Det kan bidra til at du lettere kan forebygge og håndtere stress, forklarer Øien. Etterlyser mer bruk Forskerne peker på at det å gi oppmerksomhet til kroppslige reaksjoner kan være til hjelp for å reflektere over hvordan vi utøver yrket vårt. – Dette kan være viktig både for den enkelte medarbeideren og for kvaliteten på tilbudet de gir, sier Øien. Lund håper flere kan få anledning til å få veiledning i stressmestring. – Jeg håper at de som legger premissene for arbeidshverdagen vår, vil lese denne studien. Arbeidsgivere bør investere i folks helse gjennom slik veiledning. Det er gull verdt, sier Lund, som mener at alle som jobber med mennesker i krise, bør få veiledning. Diskuterte caser May Iren Lund berømmer arbeidsgiveren sin som har tatt dette arbeidet alvorlig. – Det var fantastisk at ledelsen prioriterte at så mange kunne være med på prosjektet over flere måneder. Det var veldig lærerikt med systematisk veiledning over så lang tid, sier hun. Samlingene startet med fysisk aktivitet der forskerne viste øvelser konsentrert om holdning og pust, og hvordan kroppen skal brukes på riktig måte. Etterpå satte medarbeiderne seg i ring og la fram eksempler de kunne diskutere. Forskerne stilte faglige spørsmål for å belyse de ulike situasjonene og spørsmål om hvordan de påvirket medarbeiderne fysisk og psykisk. Det er særlig der det blir steile fronter at stresset oppstår. Gjennom prosjektet lærte Lund og kollegaene seg teknikker for hvordan de kunne takle dette. – Vi fikk tid til å reflektere over hvordan de ulike jobbsituasjonene virker inn på sinnsstemning og kropp, sier Lund. Fagbladet 4/2016 < 31  fbaargang2016 fbseksjonHEL