HJEMLIG: Maten blir servert fra fat. Beboere og ansatte opplever det mer hjemlig enn om måltidene skulle bli servert i luka. hadde så få ansatte å forholde seg til, og få vaktskifter, gjorde at behovet gikk drastisk ned, sier Oa. Årlig bekymring Skal vi tro Torleif Oa og kollegene hans, er medleverturnusen avgjørende for den gode kvaliteten de leverer. – Men turnusen må godkjennes av fagforeningene våre hvert år. Derfor frykter både beboere og ansatte hver høst at vi neste år må over på tradisjonell turnus, sier sykepleier Erlend Lilletvedt, som ble ansatt sist høst. De ansatte ønsker en endring i lovverket som innebærer at en godkjenning av medleverturnusen skal gjelde for flere år. – Det er absurd at vi hvert år må fortelle hvor bra dette er, mens de som skal kjempe vår sak, må over- tales hvert år, mener Kari Melberg. Tallenes tale Kari Melberg og Erlend Lilletvedt stiller seg bak Oa når han presenterer sin holdning til å innføre ordinær turnus for pleierne på bosenteret. De tre syns tallenes tale burde overbevise enhver om at medleverturnus er en optimal løsning for et bosenter; ingen ansatte har sluttet uten å gå av med pensjon siden oppstarten for ni år siden. Og interessen for å jobbe der er stor. Ifølge Melberg er det en vanvittig søkning til ledige stillinger ved bosenteret; mellom 70 og 80 kvalifiserte. Hun sier det knapt går ei uke uten av noen ringer for å høre om det er mulig å få en jobb der. – I høst hadde vi en ledig stilling og opplyste i annonsen at det for tida var usikkert om vi kunne fortsette med den alternative arbeidstidsordningen. Antall søkere ble halvert i forhold til tidligere, sier hun. Tar det på sparket – Medleverturnusen gjør at vi kan snu oss rundt hvis det dukker opp et ønske. Vi kan ta en spontan badetur eller gå på konsert når vi har lyst. Ni-seteren er populær. Den har gjort det mulig med to–tre årlige langturer, sier Oa. Hver uke drar både ansatte og beboerne til et kjøpesenter, eller som i dag til en landbruksskole, for å handle. Arbeidsretten kan avklare Bestemmelsen i hovedtariffavtalen for KS-området sier at en time på vaktrom skal telle som en time, men passiv tid skal bare betales med en tredels time. Arbeidsmiljøloven slår fast at det ukentlige timetallet på 35,5 kan utvides ved passiv tid. Fagforbundet aksepterer det, men ifølge Unni Rasmussen, leder av forbundets forhandlingsenhet, kan ikke Fagforbundet akseptere at arbeidstida i snitt overstiger 35,5 timer per uke. Rasmussen opplyser at LOs juridiske kontor vurderer å føre saken for Arbeidsretten. – I påvente av en avklaring vil ikke Fagforbundet gi nye dispensasjoner fra arbeidsmiljøloven der timetallet går utover tariffavtalens bestemmelser om 35,5 timer per uke i gjennomsnitt, sier Rasmussen. – INGEN GRUNN TIL URO Roger Heimli i Fagforbundets arbeidsutvalg, mener de ansatte på Biskophavn ikke har hatt grunn til å uroe seg for arbeidstida. Fagforbundet og KS er uenige om den delen av tariffavtalen som gjelder avlønning av vakt på vaktrom. Partene venter på en prinsipiell avgjørelse i Arbeidsretten (se egen boks). Inntil videre har Fagforbundet ifølge Heimli gitt fornyet dispensasjon til alle så sant premissene ikke er endret. Heimli advarer mot å gi dis pen- sasjon fra arbeidsmiljøloven for mer enn ett år av gangen. – Alle turnuser, også ordinære, godkjennes av tillitsvalgte med jevne mellomrom. Vi må ha en kontrollfunksjon også for dispensasjoner, sier han. Grunnlaget for at Fagforbundet har tillatt langvakter på et arbeidssted, kan endres i løpet av et år. For eksempel kan antall beboere gå opp eller ned. En grunn til at Fagforbundet er skeptisk til langvakter, er at ansatte ikke får betalt for alle timene de er på jobb. – For oss er det et problem at ansatte i noen tilfeller arbeider 120 prosent for å få 100 prosent lønn. Eller de arbeider 100 prosent for å få 80 prosent lønn. For selv om de sover, er de etter vår oppfatning på jobb. Men hver time på vaktrom gir bare 20 minutters lønn, sier Heimli. 34 < Fagbladet 4/2016  fbaargang2016 fbseksjonHEL