HJEMLIG: Maten blir servert fra fat. Beboere og ansatte opplever det mer hjemlig enn om måltidene skulle bli
servert i luka.
hadde så få ansatte å forholde seg til, og få vaktskifter,
gjorde at behovet gikk drastisk ned, sier Oa.
Årlig bekymring
Skal vi tro Torleif Oa og kollegene hans, er medleverturnusen
avgjørende for den gode kvaliteten
de leverer.
– Men turnusen må godkjennes av fagforeningene
våre hvert år. Derfor frykter både beboere og
ansatte hver høst at vi neste år må over på tradisjonell
turnus, sier sykepleier Erlend Lilletvedt, som
ble ansatt sist høst.
De ansatte ønsker en endring i lovverket som
innebærer at en godkjenning av medleverturnusen
skal gjelde for flere år.
– Det er absurd at vi hvert år må fortelle hvor bra
dette er, mens de som skal kjempe vår sak, må over-
tales hvert år, mener Kari Melberg.
Tallenes tale
Kari Melberg og Erlend Lilletvedt stiller seg bak Oa
når han presenterer sin holdning til å innføre ordinær
turnus for pleierne på bosenteret.
De tre syns tallenes tale burde overbevise enhver
om at medleverturnus er en optimal løsning for et
bosenter; ingen ansatte har sluttet uten å gå av med
pensjon siden oppstarten for ni år siden. Og interessen
for å jobbe der er stor.
Ifølge Melberg er det en vanvittig søkning til ledige
stillinger ved bosenteret; mellom 70 og 80 kvalifiserte.
Hun sier det knapt går ei uke uten av noen
ringer for å høre om det er mulig å få en jobb der.
– I høst hadde vi en ledig stilling og opplyste i
annonsen at det for tida var usikkert om vi kunne
fortsette med den alternative arbeidstidsordningen.
Antall søkere ble halvert i forhold til tidligere, sier
hun.
Tar det på sparket
– Medleverturnusen gjør at vi kan snu oss rundt
hvis det dukker opp et ønske. Vi kan ta en spontan
badetur eller gå på konsert når vi har lyst.
Ni-seteren er populær. Den har gjort det mulig
med to–tre årlige langturer, sier Oa.
Hver uke drar både ansatte og beboerne til et
kjøpesenter, eller som i dag til en landbruksskole,
for å handle.
Arbeidsretten kan avklare
Bestemmelsen i hovedtariffavtalen for KS-området
sier at en time på vaktrom skal telle som en time,
men passiv tid skal bare betales med en tredels
time. Arbeidsmiljøloven slår fast at det ukentlige
timetallet på 35,5 kan utvides ved passiv tid.
Fagforbundet aksepterer det, men ifølge Unni
Rasmussen, leder av forbundets forhandlingsenhet,
kan ikke Fagforbundet akseptere at arbeidstida i
snitt overstiger 35,5 timer per uke.
Rasmussen opplyser at LOs juridiske kontor
vurderer å føre saken for Arbeidsretten.
– I påvente av en avklaring vil ikke Fagforbundet
gi nye dispensasjoner fra arbeidsmiljøloven der
timetallet går utover tariffavtalens bestemmelser om
35,5 timer per uke i gjennomsnitt, sier Rasmussen.
– INGEN
GRUNN
TIL URO
Roger Heimli i Fagforbundets
arbeidsutvalg, mener de ansatte
på Biskophavn ikke har hatt
grunn til å uroe seg for arbeidstida.
Fagforbundet og KS er uenige
om den delen av tariffavtalen
som gjelder avlønning av vakt på
vaktrom. Partene venter på en
prinsipiell avgjørelse i Arbeidsretten
(se egen boks).
Inntil videre har Fagforbundet
ifølge Heimli gitt fornyet dispensasjon
til alle så sant premissene
ikke er endret.
Heimli advarer mot å gi dis pen-
sasjon fra arbeidsmiljøloven for
mer enn ett år av gangen.
– Alle turnuser, også ordinære,
godkjennes av tillitsvalgte med
jevne mellomrom. Vi må ha en
kontrollfunksjon også for
dispensasjoner, sier han.
Grunnlaget for at Fagforbundet
har tillatt langvakter på et
arbeidssted, kan endres i løpet
av et år. For eksempel kan antall
beboere gå opp eller ned.
En grunn til at Fagforbundet er
skeptisk til langvakter, er at
ansatte ikke får betalt for alle
timene de er på jobb.
– For oss er det et problem at
ansatte i noen tilfeller arbeider
120 prosent for å få 100 prosent
lønn. Eller de arbeider 100
prosent for å få 80 prosent lønn.
For selv om de sover, er de etter
vår oppfatning på jobb. Men hver
time på vaktrom gir bare 20
minutters lønn, sier Heimli.
34 < Fagbladet 4/2016
fbaargang2016 fbseksjonHEL