FOKUS Isabel Muhleisen Ojo Anett Jørgensen Christian Smestad Torp Alle tre er miljøterapeuter ved Oslo universitetssykehus, avdeling psykisk helse og avhengighet. Det er mange utdanningsløp som fører til stillingen som miljøterapeut. Hvorfor bruker vi et samlebegrep som få pasienter, pårørende og samarbeidspartnere forstår? Miljøterapi i stadig endring Front-teamet ved Barneseksjonen for psykisk helse ved Oslo universitetssykehus ble opprettet i 2014 for å gi et nytt behandlingstilbud til barn under 14 år. Prosjektet er treårig og har som mål å tilby riktig hjelp til riktig tid, på rett sted og rett nivå, til barn med tilstander som krever rask respons og med behov for et mer omfattende tilbud enn det poliklinikkene kan gi. Behandlingsteamet består av en spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, en psykologspesialist og tre miljøterapeuter med ulik spesialutdanning. Front-teamet tar imot henvisninger fra barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Oslo, og har en responstid på 24 timer. Systemarbeid er avgjørende for å gi et helhetlig tilbud til barn og familier. Målgruppa er barn og unge i alderen 4–14 år, i alvorlige kriser og/eller med mulig alvorlig psykopatologi med en akutt forverring som for eksempel psykoser, traumereaksjoner, suicidalitet og alvorlige atferdsvansker. Miljøterapi framstår som et todelt begrep, der miljødelen dreier seg om organisering av hverdagen og læring av praktiske og sosiale ferdigheter. Det terapeutiske omhandler endring og utvikling. Miljøterapeutene skal ta utgangspunkt i klientens ståsted og ressurser og bruke disse i samspillet mellom klient, seg selv som terapeut og de elementene i praksis som ved hvert tilfelle finnes tilgjengelig, ifølge en artikkel av Brita Utne i Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Det er ikke selve definisjonen av miljøterapi som framstår som viktig i en klinisk hverdag, men hvordan vi velger å utøve den. Vi opplever en inflasjon i bruken av begrepet på grunn av dens stadige endringer av form, som for eksempel kognitiv- og mentaliseringsbasert miljøterapi. På 1700-tallet kom tenkningen om at et godt miljø rundt pasienten var viktig for å oppnå bedring. Behandlingen besto av oppmuntring, bebreidelse, belønning og mild straff. Institusjonenes oppgave var å rehabilitere syke, samt være et forbilde for et større samfunn. Den holistiske tilnærmingen avtok rundt 1860, og sosialdarwi «Som miljøterapeuter represen-at miljøterapi kan terer vi en flerfaglighet som kamuflere inkompe tanse og at sykeplei dekker flere områder innenfor psykisk helse.» nismen med klassesamfunnet ble framtredende. Nic Waals Institutt opprettet de første miljøterapeutiske institusjonene på 1950-tallet. Sykepleierne utførte miljøterapi, og legen hadde overordnet ansvar. Årsaken til nedleggelser av institusjonene på 1980-tallet var individualterapiens økende popularitet og at den skulle foregå inne på behandlernes kontoret. Vi er stolte av å være det man refererer til som miljøterapeuter, og tilhøre en gruppe som anses som unik på grunn av sin flerfaglighet og ulike perspektiver. Men dette innebærer også utfordringer. Vi undrer oss for eksempel på om det å drive terapi i miljøet der barnet er, gjør oss til miljøterapeuter? En miljøterapeut kan være utdannet på videregående nivå, 3-årig høgskole, master- og spesialistutdanninger, oftest innenfor helse- og sosialfag, pedagogikk og samfunnsvitenskap. Hvorfor bruke et samlebegrep som mange pasienter, pårørende og samarbeidspartnere – i tillegg til oss selv – ikke forstår? Psykiatrisk sykepleier Per Jørgen Langø Kristiansen viser for eksempel til ere fjerner seg fra sin opprinnelige profe sjon. Er ulike faggrupper slått sammen for å gjøre det enklere for dem vi hjelper? Blir ulike profesjoner kamuflert for at alle skal være like, sett i et historisk eller administrativt perspektiv? Som miljøterapeuter representerer vi en flerfaglighet som dekker flere områder innenfor psykisk 36 < Fagbladet 4/2016  fbaargang2016 fbseksjonKIR