FOKUS Hanna Kvamsås Rådgiver i Fagforbundet, Seksjon samferdsel og teknisk 36 < Fagbladet 4/2016 I juni 2015 foreslo Høyre, KrF, Frp og Venstre å utrede et forslag om å oppheve kommunalt ansvar for eiendomsoppmåling etter matrikkelloven, slik at private aktører kan overta oppgaven. Fagforbundet, Nito og Storkommunegruppa – et kartfaglig samarbeidsforum mellom de ti største bykommunene i landet – uttalte seg kritisk til forslaget. I februar 2016 stemte et flertall i energi- og miljøkomiteen på Stortinget for forslaget, men endret det fra å «oppheve det kommunale monopolet» til å «utrede hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres». Det er poengtert i merknadene til forslaget at komiteen har merket seg motstanden fra de ansattes organisasjoner. Fagforbundet er fortsatt redd for at forslaget vil fremme privatisering av en viktig samfunnsoppgave, og at det kan undergrave kommunenes mulighet til å beholde fagkompetanse som sikrer et godt, upartisk og rettferdig offentlig tilbud av tjenesten. Privatisering vil kunne føre til at kommunene får en ulik praksis seg i mellom, men også forskjellsbehandling innad i samme kommune. Settes eiendomsmålingen ut på anbud, risikerer vi at private aktører velger bort utfordrende saker til fordel for de enkleste som de tjener mest på. Kommunen har plikt til å behandle alle saker til lik pris. Privatisering av eiendomsmåling er ingen god løsning Lang kommunal behandlingstid er ett av argumentene for å privati- sere oppmålingstjenestene. Det er imidlertid ikke selve eiendomsmålingen i en oppmålingssak som tar tid. Det er lovverk og byråkrati som påvirker saksbehandlingen mest. Eiendomsoppmåling er mer enn den tekniske landmålingsjobben; det er et mandat til helhetlig saksbehandling etter matrikkelloven og avholdelse av oppmålingsforretning. Under oppmåling møtes partene på hver side av en grense, og en upartisk offentlig instans er viktig for å håndheve et strengt lov- og avtaleverk. Kommunen ses på som upartisk som offentlig tjenestemann. Private aktører vil få en utfordrende rolle. De er avhengig av å gjøre forretning med den som bestiller og betaler, og vil dermed kunne oppfattes som partisk i en oppmålingssak. I saker hvor matrikkelloven krever oppmålingsforretning, pålegges kommunen en 16-ukersfrist, altså 112 dager. Dette er ikke en årsak til lang behandlingstid, men et hjelpemiddel til avgrenset behandlingstid. Overskrides 16-ukersfristen, vil deler av kommunens gebyr bli trukket. Rapportering fra Kostra 2014 viser små variasjoner i kommunal saksbehandlingstid. Storkommunegruppa viser til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i de ti største bykommunene i landet er på 11 uker (77 dager) for opprettelse av grunneiendom. Gjennomsnittlig behandlingstid på landsbasis er 57 dager. Kommunene leverer altså i gjennomsnitt saker på rundt 50 prosent av den tida loven angir. Private aktører vil også måtte forholde seg til 16-ukersregelen nedfelt i loven. Eventuelle lovendringer som forenkler metoder og byråkrati vil føre til at kommunene kan gjøre jobben mer effektivt uten å gå veien om privatisering. Partiene som står bak endringsforslaget gjorde først et politisk poeng av å kalle kommunenes ansvar for oppmålingstjenester et kommunalt monopol. Denne for muleringen er modifisert i nåværende forslag. Kommunene har nemlig ikke monopol på oppmåling av eiendommer; de har ansvaret og myndigheten.  fbaargang2016 fbseksjonSAM