EKTE SILKE: Solveig Ajer har vært med på sittedansen i åtte år og kommer alltid pyntet. Berit Jorstad beundrer og kommenterer den nydelige blusen hennes. En av de ansatte sitter utenfor gruppa og styrer musikken. – Når vi først har satt oss, blir vi sittende. Hvis jeg skulle reise meg opp for å skifte melodi, ville det skapt uro, mener Mette Nordberg. I dag blir åpningen av sittedansen litt forsinket. En av de faste deltakerne føler seg ikke i form og orker ikke å være med. En annen er lei seg og vil helst slippe. Mette tar turen bortover korridoren. – Jeg har så lyst at du blir med. Du kan bare sitte sammen med oss og ha det hyggelig en liten stund. Slik oppmuntrer og lokker hun når kropp eller sjel er i ulage. Mens hun får med seg dem som mangler, er det en som syns tida drar ut. Han reiser seg og er på vei ut igjen før Mette tar et godmodig tak i armen hans. Hun ler og sier han er en luring. Det høres som en hedersbetegnelse, og han blir villig med tilbake. Danser med stil Alle sitter med Danse-Lars i fanget, lytter til musikken og beveger seg fra side til side slik Mette viser. – Når alle holder i båndet, blir de som ikke vet hvilken vei de skal, dratt og skjøvet i riktig retning av sidemen- nene, forklarer Mette. Når gruppa skal ro eller sykle ut på «Livets landevei», er det desto viktigere at gruppa sitter i en rekkefølge som gjør at de som ikke er så sterke, sitter ved siden av noen som både er sterke og som klarer å oppfatte instruksjonene i tide. For her går det «Frem og tilbake, frem og tilbake, og begge armer opp, begge armer ned, og så til høyre side…» Og passer på stilen. Her sitter for eksempel aldri to menn ved siden av hverandre, får vi vite. Takknemlig avskjed Mens diskjockeyen finner fram neste melodi, innleder Mette til en kort samtale om dagsaktuelle temaer, vær og vind. – Tenk, nå får ikke de kongelige lov til å motta gaver lenger, forteller hun. – Å, det var synd. For de er jo ikke velstående, vet du, svarer en av deltakerne med medfølelse. – Men vi vanlige, vi kan fremdeles få gaver. Og lettelsen later til å vike for empatien med de kongelige før neste og siste dans. – Vi avslutter alltid med «Bedre og bedre dag for dag», forteller Mette. Og når musikken og dansen tar slutt, ser det ut som sangens optimistiske budskap har satt seg i kroppene. Mette takker hver især for at han eller hun kom i dag og har bidratt til en vellykket dansetime. Og alle takker henne – med eller uten ord. Et par stykker slår følge og utveksler noen replikker. En av kvinnene vil helst ikke slippe taket i Mettes hender. Hun får ikke takket nok. – Du er så likandes. Det er så hyggelig å være her, erklærer hun. Danselyst viktigere enn bevegelighet Deltakerne i sittedans danner en ring. Alle Lysten til å danse er viktigere enn evnen til å observere av dansernes evne til samarbeid, holder i en rød stoffsnor, Danse-Lars, som en bevege armer og bein. mestring samt verbal og non-verbal samlende støttespiller. Dermed kan de fleste Deltakelse i sittedans er sosialt. Kjente kommunikasjon. delta, uavhengig av fysiske ferdigheter. sanger og melodier kan framkalle gamle min-Karin Nevermo, avdelingsleder på Våle- Sittedans er en dans med rolige, glidende ner. Tilrettelagt sittedans er derfor egnet som renga, observerer av og til pasientene under bevegelser fra side til side eller framover i aktivitet for personer med demens. sittedansen, blant annet for å se hvordan de takt med musikk og av og til med sang. – Den er også en nyttig arena for å fungerer sammen. 32 < Fagbladet 5/2016  fbaargang2016 fbseksjonHEL