FRAMTIDSPLANER: Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre føler biblioteksektoren seiler i medvind og vil utrette store ting framover. Myhre sier: «Vi er nasjonens bibliotek, nasjonens hukommelse.» Selv om Nasjonalbiblioteket og landets 427 folkebiblioteker samarbeider tettere, bestemmer det lokale biblioteket selv over sin virksomhet. Bibliotekloven slår fast at biblioteksjefen har en uavhengig «redaktørrolle». – Kommunestyret kan ikke bestemme over aktivitetene i biblioteket, hvem som skal holde foredrag eller inviteres. Men debatter er det blitt. Som da den svenske kunstneren Lars Vilks holdt et kontroversielt fore- drag på Deichmanske i Oslo. Sira Myhre mener imidlertid debatten om vi kan ha en nazist på scenen eller ikke er perifer. – Den var i ferd med å ødelegge diskusjonen om hvordan biblioteket skal bruke sin nye rolle som møteplass, for det ble tolket som om alle biblioteker skulle bli en provoserende utgave av Dagsnytt 18. Men frihet betyr at bibliotekene lager og til passer aktivitetene til det de tror er lurt. De skal fylle en rolle som demokratisk institusjon for kultur og folkeopplysning, og da er det like relevant å invitere idrettslaget, strikkeklubben, ungdomspartiene eller lage en foredragsserie for pensjonistuniversitetet, mener Sira Myhre. Færre kommuner, færre biblioteker Kommunesammenslåing er et tema som opptar biblioteksektoren. Bibliotekloven sier bare at det skal være et bibliotek i hver kommune. Blir fire kommuner til en, forsvinner sannsynligvis tre bibliotek. – Men kommunesammenslåingen skal ikke svekke bibliotektilbudet til folk. Så blir spørsmålet hva dette betyr. Sira Myhre har uansett ingen tro på at statlige inngrep kommer til å sikre bibliotekenes eksistens framover. – Det som avgjør bibliotekets skjebne, er oppslutningen blant befolkningen, og det er det vi legger til rette for med bibliotekstrategien. Bibliotekene kan knytte enda sterkere bånd til befolkningen, vise enda sterkere fram betydningen det har som møteplass, som debattarena, som folkeopplyser og som et digitalt tilgangspunkt. Til sjuende og sist er det kommunestyret som avgjør bevilgningene til bibliotekene, og det er innbyggerne som velger kommunestyret. Bibliotekene er på offensiven, og forhåpentligvis vil det nedfelle seg i behandlingen i kommunestyrene de neste åra. Skapermangfoldigmøteplass – Vi har søkt på alle tilgjengelige midler. Det er ressurskrevende, men hvis du vil skape aktivitet og utvikling, sier biblioteksjef Jorun Systad i Førde kommune. Hun føler at biblioteket er i medvind. – Selv om utlånet går litt ned på papir, ser vi en enorm økning i besøkstall. Biblioteket blir mye mer brukt i dag, sier Systad, som også er med i Fagforbundets faggruppe bibliotek. Førde bibliotek har blant annet satset på nynorsk og skrivekurs for innvandrere, som er blitt til diktboka «Det nye landet». Boklanseringer, foredrag, teaterhelg, bloggverksted, klassisk språkkafe, slektsforskning og mye mer er også på program- met. – Vi vil skape rom for samtale og dialog. Det er i den tradisjonen vi føler oss mest hjemme. Ei heller har hun tenkt at de skal være et litteraturhus. – Men det er veldig kjekt å samarbeide med nabokommuner og utesteder, sier Systad og viser til det litterære kultur- og debattprosjektet «Rom for ord» som foregår på forskjellige scener i Førde og bygdene omkring. Det debatteres hvordan biblioteket skal fremme kunnskap og allmenndannelse. – Vi må være bevisst at vi ikke bare blir en møteplass. Vi kan ikke glemme folkeopplysningstanken, sier Jorun Systad. Biblioteksjef i Førde Jorun Systad Foto: Per Flakstad 34 < Fagbladet 5/2016  fbaargang2016 fbseksjonKIR