NYBERG ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagbladet.no Telefon 908 95 206 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278 NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122 ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: materiell@salgsfabrikken.no MILJØMERKET 241Trykksak652 TRYKKERIKONTAKT Aktietrykkeriet AS Å miste sjela Hvor sitter følelsene til treet, i barken eller i røttene – under bakken? Eller tror du, som de fleste andre mennesker i vår tid, at treet verken har følelser, eller langt mindre, en sjel. Det er en slags levende gjenstand som vi mennesker kan sage ned eller rive opp med røttene hvis vi tror vi har nytte av det. Før trodde menneskene at de og naturen var en del av den samme helheten, og at alt levende var besjelet. Indianerne hadde en naturreligion der alt hadde sine ånder som skulle respekteres. For dem var «Moder jord» ikke et begrep, men noe bokstavelig som de trodde på. Vitenskapshistorikere mener at antikkens grekere hadde mye av den samme kunnskapen som oppfinnerne som la grunnlaget for den industrielle revolusjon mange hundreår senere. Men først når naturen var tilstrekkelig avsjelet, kunne vi begynne å utnytte den for fullt. Vi har avsjelet trærne og plantene. Og vi har avsjelet de fleste dyra rundt oss. I vår rasjonelle og industrielle landbruksproduksjon behandles de som forbruksgjenstander vi snart skal spise. Og snakker vi om ville rovdyr, bruker vi lite sjelfulle begreper som «skadeforebyggende uttak» for dyredrap. Så hvem blir de neste som skal miste sjela? I vår iver etter å henge på en teknologisk utvikling som løper fortere og fortere, trenger vi et stadig kjappere intellekt, men ikke et velutviklet følelsesliv. Vårt verdensbilde blir mer og mer mekanisk. Og vi lager roboter, samtidig som vi har begynt å fikle med kunstig intelligens. Menneske eller robot? I framtida blir det kanskje som i reklamen: Samma det, vel! Per Flakstad Fagbladet 5/2016 < 61  fbaargang2016 fbseksjonSAM