LIKE SPREK: Etter noen ukers trening med hjemmetjenesten lever Anne Nilsen livet omtrent som før. Med styrkete ryggmuskler kan hun både danse og vanne blomster. LIKE SPREK: Etter noen ukers trening med hjemmetjenesten lever Anne Nilsen livet omtrent som før. Med styrkete ryggmuskler kan hun både danse og vanne blomster. Anne er tilbake i drivhuset Gjøvik sparer timer og penger i hjemmetjenesten på å trene nye brukere i deres eget hjem. Anne Nilsen er en av dem som lever livet videre uten hjelp. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT E E n høstdag i fjor tok hun ei vannbøtte i hver hånd og gikk bort til drivhuset for å van- ne. Plutselig fikk hun akutte og sterke smerter i ryggen. Resten av sesongen måtte mannen ta seg av blomster og tomater, for Anne Nilsen (64) fikk konstatert flere brudd i ryggen og diagnosen osteoporose. Hun kom hjem sent en kveld etter sykehus opphold og rehabilitering. Neste dag kom Kirsti Fosnes, hjelpepleier med videreutdanning i re habilitering, fra hjemmetjenesten innom. Hun oppfordret Anne til å tenke over hva som var viktigst for henne å få til. Sammen skulle de trene for å nå målet. Samarbeid med fagskolen Takket være godt samspill mellom kommune og fagskole har hjemmetjenesten i Gjøvik forlatt gammelmåten å drive på, som Solveig Skar uttrykker det. Hun er tjenesteleder for hjemmetjenester og hadde i årevis lengtet etter den dagen de kunne løse oppgavene på nye måter. – Vi hjalp jo folk i hjel. Så kom fagskolen med tilbud om videreutdanning i rehabilitering og praksis på egen arbeidsplass. – Endelig skjønte noen at folk ikke kan ta permisjon fra jobben for å skaffe seg praksis et annet sted, sier Skar. Når studiet attpåtil gir en kompetanse hun lenge har ønsket, var det bare å oppfordre de ansatte til å kjøre på. Hennes minste bekymring er at den økte kompetansen gir rett til 15.000 kroner ekstra i lønn. – Det er viktig for meg at helsefagarbeiderne får høyere kompetanse. De er jo tettest på brukere og pasienter. Monica Rustad, avdelingsleder helse og oppvekstfag ved Fagskolen Innlandet, sier at skolen har hatt stor nytte av tett samarbeid med hjemmetjenesten i kommunen. – Vi har fått gode innspill til studiet ved å få innsikt i hva som kan gi bedre tjenester. Systematisk kartlegging Fem helsefagarbeidere fra hjemmetjenesten begynte på videreutdanningen i 2013. Da de var ferdig med prosjektoppgaven hvor de hadde utarbeidet nytt kartleggingsverktøy og nye rutiner for innkomstsamtaler, tok det ikke lang tid før hele hjemmetjenesten i Gjøvik la om praksisen. Siden mars 2015 har alle ansatte som møter nye brukere, stilt opp med den samme startkonvolutten. Gjennom en eller flere samtaler kartlegger de brukerens livssituasjon, funksjonsnivå, interesser, motivasjon og behov. < TAR ANSVAR MED VÅR HJELP: – Nå lærer vi brukerne det de trenger for å leve selvstendig, sier Solveig Skar. Fagbladet 6/2016 < 33  fbaargang2016 fbseksjonHEL