INKLUDERENDE ARBEIDSLIV KNIP=KLEM: – Jeg hører på skrittene om en kollega trenger en klem, sier Elsa. Effektiv kjøkkendrift På usynlig vis stryker hun fingeren langs veggen, beregner helt korrekt og treffer døråpninger, skap og boder med presisjon. Når hun er i aksjon, er det umulig å forstå at hun er blind. Hun vet akkurat hvor alt står. Laktosefri melk, glutenfri mel, makrell i tomat og leverpostei har sin plass. Hun er selv allergisk og vet hvor viktig det er med riktig mat. – Kjøkkenet ble bygget nytt i fjor. Plassering av maskiner, kjøleskap, gryter, mat og kopper og kar er nøye planlagt ut fra hva som er praktisk. Alle her syns det er mye bedre enn før, sier Elsa. Kanskje ikke så rart når hun har vært med på å bestemme det meste. – Jeg er litt kontrollfreak, men både systemene og at det skal være rent, er en del av smittevernet, påpeker hun. – Vi drømmer alle om at Elsa kommer og organiserer kjøkkenet vårt hjemme, påstår en kollega i forbifarten. IA-bedrift – Alle skulle hatt ei Elsa på kjøkkenet. Hun er imøtekommende, blid, en vitamininnsprøytning, bekrefter assisterende styrer Linda Gursli. Men første gang de møtes var også Linda veldig spent. – Det var første gang jeg som leder skulle møte og prøve IA-AVTALEN Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet første gang i 2001, sist fornyet fra 2014 til og med 2018. Avtalen består av en sentral og en lokal del. Den sentrale delen har tre mål: • å redusere sykefraværet • øke andelen med redusert arbeidsevne i arbeidslivet • å øke yrkesaktivitet for eldre arbeidstakere. Den lokale delen – samarbeidsavtalen – inngås mellom virksomhet og Navs arbeidslivssenter. En IA-bedrift får ekstra ressurser fra Nav til ulike tiltak. ut en blind ansatt. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle si ting. Men jeg måtte tørre – å være en IA-bedrift forplikter. Vi har plikt til å gi folk en sjanse, både som ledere og kollegaer, sier hun før hun legger til at da det ble spørsmål om fast ansettelse, var avgjørelsen lett. Duften av høst Elsas arbeidsdag er langt på overtid når hun følger meg ut av barnehagen. Flere ganger i løpet av dagen har hun sagt at jeg ikke trenger å si så mye om de vonde opplevelsene hun har hatt. Hun vil vise at funksjonshemmede både kan og vil jobbe, og at det er viktig både sosialt og mentalt å få jobb, spesielt for de unge. – Blir du ikke forbanna på egne vegne noen gang? – Nei, aldri. Jeg har det godt. Jeg har lært å snu det negative til noe positivt. – Kan du gi meg ett eksempel på hvordan det er mulig? Hun tenker seg litt om. – Om høsten savner jeg å se fargene når mannen min og jeg går tur. Da snur jeg tankene og sier til meg selv; Elsa, nå kjenner du luktene som du aldri evnet å gjøre før. Før hun ser på meg og rekker fram hånda. – Du må ha god reise, du finner vel veien, sier hun med et smil. Fagbladet 6/2016 < 19  fbaargang2016 fbseksjonKIR