GIKK SEG TIL: De første par årene av seniortiltaket jobbet Eva Korsmo Svensøy like mye som før, men på 80 prosent av tida. Det ble hun fryktelig sliten av. Sender et signal om tillit I tillegg fjernet kommunen unødig byråkrati rundt fritaksordninger og velferdspermisjoner og sendte et signal om tillit til de ansatte. I dag kan de ansatte ta 12 fridager til flytting, begravelse, barnehagetilpasning og annet uten å måtte ta det opp med noen andre enn sin nærmeste leder. – Folk har ulike behov, og ved å fjerne detaljstyringen får lederen større spillerom til å utøve godt lederskap, mener Hellandsjø. Tøft å si nei Ordningen om å jobbe 80 prosent til full lønn, er ikke en automatisk rettighet, men en ordning den ansatte må søke om. – Det kan være krevende å avslå en søknad. Et nei er et signal om at vi ikke ser på arbeidsoppgaven som prioritert. De som får ja kan være dyktige renholdere, sykepleiere, sentralbordansatte eller andre som sitter på viktig kompetanse. Noen får ja til en annen ordning enn den de har søkt på, for eksempel kortere normalarbeidstid i stedet for høyere lønn. Begrunnelsen kan være at dette er bedre for helsa, sier Jan Olav Haugen, seniorrådgiver i organisasjons- og personalavdelingen og ansvarlig for eldresatsingen. Flere vil stå lenger i jobb Aldri har så mange arbeidstakere sagt at de vil jobbe så lenge som i dag, ifølge en undersøkelse. I fjor ønsket arbeidstakerne å gå av med pensjon når de fyller 65 år, ifølge Norsk seniorpolitisk barometer. I år sier viser den samme undersøkelsen at arbeidstakere ønsker å være i jobb til de er 66,2 år. For ti år siden var ønsket avgangsalder 62 år. – Synet på det å jobbe lenge har endret seg fundamentalt siden 2003, sier Ingrid Finboe Svendsen, direktør for Arbeidstilsynet. 29 prosent sier nå at de kunne tenke seg å jobbe til de er 70 år eller eldre. Så sent som i fjor var tallet 23 prosent som ønsket dette. Jan Olav Haugen, seniorrådgiver og ansvarlig for eldre satsingen. 34 < Fagbladet 6/2016  fbaargang2016 fbseksjonKIR