FOKUS For 20 år siden var det nazikonsert og kamp mellom blitzere og nynazister i Hokksund. Men så urolig som i den amerikanske byen Ferguson i 2014, ble det aldri. Birgithe Schumann- Olsen Biblioteksjef i Øvre Eiker kommune i Buskerud. Hvis Hokksund var Ferguson I januar 2016 er jeg på bibliotekkonferansen Granitol sammen med 200 andre bibliotekarer, der vi får høre Scott Bonner snakke om bibliotekdrift under opptøyene etter drapet på Michael Brown halvannet år tidligere. Mike Brown var en svart 18-åring som ble skutt og drept av en hvit politimann. Brown var ubevæpnet, og vitner sa at de hadde sett ham holde hendene over hodet og si: «Don’t shoot.» Andre vitner sa at politimannen hadde skutt i selvforsvar. Scott Bonner er biblioteksjef i Ferguson i Missouri. Byen har 21.000 innbyggere, en firedel lever under fattigdomsgrensa, og mellom 80 og 90 prosent er afro-amerikanere. I biblioteket er Bonner eneste ansatt i full stilling. I tillegg kommer ti deltidsstillinger. Bonner hadde bare jobbet der i noen uker da opptøyene begynte. Høsten 2014 og utover vinteren holdt han biblioteket åpent mens alle andre stengte butikkene og kontorene sine, spikret igjen vinduene og lukket dørene. Den første runden med uroligheter varte i to uker og to dager. Michael Brown ble drept lørdag kveld, den 9. august. Dagen etter begynte med fredelige minnemarkeringer, men i løpet av kvelden gikk det over i protester og opp tøyer. Mandag morgen holdt de fleste butikkene stengt. Også biblioteket valgte å stenge denne dagen. Forvirringen var stor, og mange var redde. Valget sto mellom å betjene publikum og å sikre personalet. Bonner ser ut over forsamlingen på bibliotekkonferansen og spør: «What would you do?» Og jeg tenker: Jeg ville holdt åpent. Så klart! Men samtidig kjenner jeg på usikkerheten, for hvem vet hvordan du handler når du er redd på ordentlig? Bonner forsto at han bare hadde ett valg: Å åpne biblioteket igjen. Torsdag 14. august stengte skolene og åpnet ikke før tolv dager senere. plakater hvor det sto at foreldre kunne sende barna sine på skole i biblioteket, og i løpet av et par dager kom 200 barn. Skolen kalte de «School for Peace». Mediene fanget opp det som foregikk, og plutselig var lokalene fulle av journalister som fikk ferten av en god sak. Når en krise rammer, trenger folk et sted å møtes. Når barna trenger skole og fellesskap, stiller biblioteket opp. Ballen rullet videre. Flere frivillige kom til og ville hjelpe. Bonner bestemte seg for heller å angre på å ha sagt ja for mange ganger, enn nei for mange ganger – og svarte positivt på alle henvendelser. I løpet av fredagen var 100 lærere og frivillige på plass. Dermed ble det satt i gang flere aktiviteter. Den første «Når en krise rammer, trenger var matservering tre folk et sted å møtes.» Fredag 15. august ble navnet på politikonstabelen offentliggjort, og det ble innført portforbud hver natt i fem timer fra midnatt. Nasjonalgarden ble sendt til Ferguson for å gjenopprette ro og orden. Denne torsdagen kom kunstlæreren Carrie Pace inn i biblioteket og sa at hun hadde noen lærere som gjerne ville undervise. Kunne de få litt plass i biblioteket? Dermed satte de i gang. Flere gikk rundt med ganger om dagen, fordi mange av barna får hovedmåltidet sitt på skolen. Etter hvert kom det også i gang flere arrangementer for både barn og voksne. Noe av det mest utfordrende skjedde da noen kunstnere tok kontakt med biblioteket og ville sette opp en utstilling. Scott Bonner svarte ja, men stilte også krav om at kunsten måtte appellere til refleksjon og ikke promotere kun én side av saken. Da han så tittelen på 36 < Fagbladet 6/2016  fbaargang2016 fbseksjonKIR