GJESTESKRIBENT Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant. Bernie Sanders blir ikke USAs neste president. Han kan likevel få stor innflytelse hvis han gir sin fulle støtte til Hillary Clinton mot at hun sørger for gjennomslag for deler av hans politikk. Og at de sammen vinner over Donald Trump. Knallhard kamp om det hvite hus I skrivende stund foreligger ikke resultatene fra demokratenes primærvalg i en håndfull amerikanske delstater, inkludert gigantstaten California. Sluttresultatet av nominasjonskampen er likevel klart nok til at det nå kan analyseres. Det er for tidlig å si om Hillary Clinton får oppfylt sitt store mål om å bli USAs første kvinnelige president. Men åtte år etter det uventede nederlaget til Barack Obama i 2008, kan bare en helsemessig kollaps, et attentat eller en kjempeskandale hindre henne fra å oppfylle delmålet om å bli demokratenes første kvinnelige presidentkandidat. Storfavoritten Hillary Clinton fikk en lengre og mer kupert vei frem til nominasjonen enn hun trodde og håpet, men sett i bakspeilet vant hun likevel en rimelig kontrollert seier i nominasjonsløpet. Fem måneder er svært lang tid i politikken, og det gjenstår en tornefull vei frem til presidentvalget 8. november for begge kandidatene. Kortversjonen er at Hillary Clinton på tross av sine problemer med nominasjonen, trolig har styrket sine sjanser til å vinne presidentvalget, som følge av det republikanske partiets kriseartede nominasjonsprosess og Donald Trumps seier der. Resten av denne artikkelen skal handle om den store sensasjonen på demokratisk side, som også er det mest interessante fra et venstreside- og fagforeningsperspektiv: Bernie Sanders. Bernie Sanders er som alle vet nå en 74 år gammel senator og tidligere borgermester fra den liberale lille delstaten Vermont. Svaret på hvem han er politisk, er helt enkelt at han er – Bernie Sanders. I likhet med det britiske Labours nye partileder Jeremy Corbyn, har Sanders vært en oppsiktsvekkende konsekvent venstreradikal helt siden sine studiedager på 1960-tallet. Han har «Bernie Sanders kan bli en av de ikkepresidentene fra etterkrigstiden som har fått størst innflytelse på politikken i USA.» gjennom et langt liv på ulike nivåer i politikken plassert seg et sted i grenseland mellom Ap og SV her i Norge – og dermed på ytre venstre fløy i amerikansk politikk. Nå i 2016, mot slutten av et langt liv i politikken og etter at USA ble rystet av en finanskrise og av en ny høyreradikal mobiliseringsbølge, har han funnet et mye større publikum enn før. Bernie Sanders er en prinsippfast politiker som har blitt en politisk ikon ikke minst for unge velgere. I årets demokratiske nominasjon har han utfordret både Hillary Clinton og etablerte konvensjoner i begge de store partiene med sine hovedkrav om vidtgående reguleringer av markedskreftene, økte skatter for de høytlønnede, et sterkere offentlig fellesskap og styrkede rettigheter for arbeidstakerne og fagbevegelsen. I handelspolitikken er han kritisk til frihandel, og motstander av TTIP og TISA. I sikkerhetspolitikken står han for en langt mer tilbakeholden bruk av militærmakt enn hva USA har stått for i hele etterkrigstiden. Ikke å forglemme ønsker han en langt mer ambisiøs klima- og miljøpolitikk. På dette radikale politiske budskapet har han samlet enorme mengder tilhørere på folkemøter, og finansiert sin valgkamp gjennom små bidrag fra over åtte millioner velgere. Den erklærte sosialisten Sanders har fått stemmene til over 40 prosent av demokratenes primærvelgere, og mer enn ti millioner velgere. Det er en politisk sensasjon i et land hvor sosialist har vært et skjellsord. Før Bernie Sanders var USAs mest fremgangsrike sosialistiske presidentkandidat etter 1. verdenskrig Eugene Debs, som under valget i 1920 fikk tre prosent av stemmene – og satt i fengsel under hele valgkampen. Hadde Bernie Sanders blitt president og fått gjennomført bare halvparten av de politiske endrin 56 < Fagbladet 6/2016  fbaargang2016 fbseksjonKIR