Illustrasjon: DonkeyHotey via Flickr (CC BY-SA). gene han ønsker seg, ville det vært en større politisk revolusjon enn den Franklin D. Roosevelt gjennomføre med sin New Deal-politikk på 1930-tallet. Det var, når sant skal sies, fortsatt ganske langt unna. Sanders var aldri riktig nær å vinne nominasjonen. Hadde han vunnet den, ville han fortsatt hatt en lang vei igjen til å vinne presidentvalget. Og hadde han blitt valgt til president, ville svært mange av forslagene hans blitt stoppet i Kongressen. Alderen tatt i betraktning er han neppe noen realistisk presidentkandidat for 2020. Det er ikke utenkelig, men nok usannsynlig at han blir årets visepresidentkandidat for demokratene. Det er usikkert om Sanders vil være interessert i å stille som visepresidentkandidat for Clinton, og svært sannsynlig at hun vil foretrekke å spørre en kandidat hun ikke har vært i så direkte konfrontasjon med. Mer sannsynlig – og mer spennende – er det at Bernie Sanders kan bli en av de ikke-presidentene fra etterkrigstiden som har fått størst innflytelse på politikken i USA. Hillary Clinton er nå avhengig av støtte fra Sanders’ tilhengere for å vinne presidentvalget, og vil trolig gi konsesjoner til dem både med valget av visepresident og med sin politiske plattform. At pragmatikeren Hillary Clinton har beveget seg mot venstre, blant annet i spørsmålene om frihandel og regulering av markedskreftene, har vært synlig allerede under primærvalgene. Det kan åpne for en ny venstresving i amerikansk politikk – forutsatt at Hillary Clinton og Bernie Sanders kan legge nominasjonskampen bak seg og samarbeide for en seier i presidentvalget. Clinton ga et viktig bidrag til Obamas valgseier i 2008 da hun ga ham full støtte HISTORISK: Hillary Clinton kan bli den første kvinnelige presidenten, og Bernie Sanders har lykkes med å trekke demokratene mot venstre. etter å ha tapt slaget om nominasjonen. Sanders bør gjøre det samme nå – mot at Clinton gir nødvendig politisk gjennomslag og innflytelse til ham og hans tilhengere. Bernie Sanders blir ikke president, men kan fortsatt bli en parentes eller et tidsskille i USAs politiske historie. Hvor godt han lykkes med å utnytte de nye mulighetene etter en tapt nominasjonsstrid, kan få svært stor betydning. Uansett er han i løpet av en uventet dramatisk politisk vår i 2016 blitt en historisk mann for venstresiden – samt en inspirasjon for unge og/eller radikale på begge sider av Atlanterhavet. Fagbladet 6/2016 < 57  fbaargang2016 fbseksjonKIR