sosial besøkskontakt. Det er viktig ikke å stenge seg inne. Jeg begynte med å gå til postkassa. Lærte å pugge og telle, og andre metoder for å klare dagliglivets gjøremål. – I begynnelsen så jeg ut som et verdenskart: grønn, gul og blå. Men jeg ga meg ikke. Far sa alltid: Husk at du får til det du vil – hvis du vil – med kreativitet og tålmodighet. «Uføre havner Smørbrødliste bak alle Så fikk ektemannen ny jobb på Moi i Rogaland. arbeidsledige Elsa satte i gang på nytt med å telle skritt inn i ny bolig, nytt lokalmiljø og lære seg hvor matvarene i køen.» sto i nærbutikkene. Elsa Bergsaker Fåland – Vi ble tatt veldig godt imot av naboer, damelag og syforeninger på Moi. Kanskje blinde sliter mer med å bli kjent i byer, undrer hun. Alt var fint. Bortsett fra at Elsa ble gal av ikke å ha en jobb. Gjennom Nav fikk hun dra til attføringsbedriften AKS (Arbeidskompetanse og service AS) i Egersund for å trene på å kunne jobbe effektivt på et kjøkken. Gammel PC og en ostehøvel Da hun kom for å søke arbeidspraksis i barnehagen, hadde hun med en overbevisende lang smørbrødliste over alt hun kan lage og ordne. TELLER SKRITT: Elsa beveger seg effektivt mellom kjøleskap, matskap og vaskesoner. HJELPEMIDDEL: Elsa trenger en datamaskin med høyttaler for å holde oversikt over forbruk og bestille varer. Lyden av barn treffer oss idet vi kommer inn i barnehagen. Elsa setter fra seg stokken, og går raskt fra garderoben og inn i det store allrommet der kjøkkenet ligger. Hun går rundt kjøkkenøya og beveger seg mellom de forskjellige renhetssonene, kjøleskapet og matskap, uten å skumpe borti noe sted. Hit kom Elsa veldig nervøs til første møte med styrer i juni 2009. Hundre prosent ufør, likevel ville hun jobbe. Hun fikk prøve seg et halvt år. Hun fungerte så utmerket at hun fikk ett års engasjement. Nå er hun fast ansatt i 40 prosent stilling. – Alle sier at uføre må skaffe seg jobb, men det er ikke enkelt. Uføre havner bak alle arbeidsledige. Derfor er ledigheten blant mennesker med en funksjonshemning – og som ønsker å jobbe – mye høyere enn blant funksjonsfriske. Jeg har vært heldig. – Jeg vil jobbe så lenge helsa holder. Mange arbeidgivere tror det er dyrt å ansette en person som trenger ekstra tilrettelegging og hjelpemidler. Den myten vil Elsa gjerne ta livet av. – Bedriften får støtte fra Nav. Dessuten trenger jeg bare den åtte år gamle datamaskinen med talefunksjon for å holde oversikt over forbruk og bestilling av mat. Pluss en ostehøvel med spesialhåndtak på grunn av leddgikta, sier en strålende fornøyd Elsa Bergsaker Fåland. 18 < Fagbladet 6/2016  fbaargang2016 fbseksjonKON