colourbox.com colourbox.com Det snakkes ofte om at kravene til kompetanseutvikling og læringsdeltakelse øker, og at alle arbeidstakere kontinuerlig må oppgradere kunnskapen sin dersom de skal henge med i utviklingen. Når vi snakker om kompetanseutvikling, har vi en tendens til å snakke i generelle vendinger. Det kan virke som om læringsdeltakelse alltid er et gode «i seg selv», og at det er en ulempe ikke å delta på kurs. Men vi må også spørre: Hva er det de voksne, og i dette tilfellet, ansatte i kontor og administrasjon, helt konkret bør lære? Vil det som læres føre til at arbeidsoppgavene utføres på en bedre måte, eller kanskje til og med føre til endring i arbeidsoppgaver? For den voksne lærende er det helt avgjørende at han eller hun ser målet med læringen. For å få opp den mer organiserte læringsdeltakelsen hos de med lite formell utdanning, er dermed utbyttet av læringen viktig. Mange kursdager betyr lite hvis det de lærer er vanskelig å ta i bruk i arbeidshverdagen, eller ikke gir noen endring i arbeidsoppgaver eller hvordan de utfører arbeidet. Arbeidet til mange kontoransatte endrer seg. At læringen resulterer i nye arbeidsoppgaver, vil trolig være spesielt viktig framover. Slik kan de med kort formell utdanning henge med på endringer som kommer, i stedet for at nye oppgaver utføres av andre med høyere utdanning. Til sist: Det er et viktig poeng at det ofte fins få relevante læringstilbud, heller ikke meningsfulle enkeltkurs – og dette gjelder særlig for dem som jobber mindre spesialisert. En form for læring som ofte blir glemt, er den som skjer i det daglige arbeidet. Mange, både ansatte og ledere, mener at dette er en av de viktigste måtene å lære på, særlig for dem med kort formell utdanning. For at slik «uformell læring» skal fungere godt, må leder aktivt legge til rette for at kolleger skal kunne lære av hverandre, noe under halvparten av kommunene gjør. Fagbladet 6/2016 < 37  fbaargang2016 fbseksjonKON