DEBATT ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen med beskrivelser av smerter (som senere viste seg å være en alvorlig sykdom!) – og tilbakemeldingen hun fikk var «Du savner sex, at hun forlot legekonhadde bedt henne om å finne seg en mann for å ha sex med, noe Fagbladet5/2016<37 36< Fagbladet5/2016 Varalvorligsyk,fikkhøreathuntrengtesexGodt helsespråk er ikke enkelt. Det skulleIsabella erfare da hun oppsøkte legen pågrunn av smerter. Tekst: VEGARD VELLEFoto: CHRISTIAN VASSDALIsabellafraParaguayhartogangererfartåbli misforståttpålegekontorer.Denførstegangen gikk hun til en mannlig lege og forklarteathunkjenteenbrennendesmerte ihuden. Isabella slet også med søvnproblemer, tretthet, svimmelhet og tinnitus. Hun slet med å gjøre seg forstått på norsk, sidenhun bare hadde boddto år iNorge.Hunsnakket derfor engelsk ogspurteom ikkeogsålegenkunnesvarehennepåengelsk.Hanssvarvar:– Når dubor i Norge, mådusnakkenorsk. – Du savner sexUten noen nærmere undersøkelser, stilte handiagnosen:–Dusavnersex,derformå du finneen mann å ha sex med. – Jegfikk sjokk og klarte ikkesvare. Jegsyntesdet var respektløst, var bekymret for symptomeneogforventetetseriøstsvar. Legenvisste til og med at jeg var gift, forteller Isabella. Hun reiste seg og gikk umiddelbart derfra. Deretter kontaktet hun en annen, kvinnelig, lege. Denne tok symptomene på alvor og undersøktehennegrundig.Legen snakketengelskogforklartenøyemedtegningerogfigurer. Isabella ble raskt sendt videre til en nevrolog, somfant utat Isabellaslet med ennevrobetennelse, som hun vil slite med resten av livet. Tok feil av tidaDen andre misforståelsen var mindre alvorlig. Isabellaskulletilsjekk pålegekontoret,ogfikk beskjed om å stille opp klokka ti over halv ti. På spansk fins det ikke noe «ti på eller ti overhalv», så Isabella misforsto avtalen. Hunstilteopptiovertiogtrodde hun varen halvtimefortidlig ute. Hun trodde halv ti betydde en halvtime over klokketimen, altså 10.30, ikke en halvtime før. – Den kvinnelige legen var sur og streng ogsaatjeg måttelæremegåvære presis.Deretterfikk jeg en ny time fem uker senere. Isabella gikk da i stedet til en annen, privatlege. – Jeg følte meg som enidiotogmåttei tillegg betalefortimenmedden førstelegen,forklarerhun.Idagsnakkerhunflytendenorskogmener pasienter bør ha krav på tolk i helsevesenet. RETTENTILINFORMASJONOM EGEN HELSEAlle pasienter har lik tilgang tilhelsetjenester, men ogsålikeverdige helsetjenester, altsåkrav på å forstå og bli forstått. Pasientrettighetsloven §3-5, Om informasjonens form, pålegger helsepersonell åtilpasse informasjonen tilmottakeren og sikre atinformasjonen er forstått: «Informasjonen skal væretilpasset mottakerensindividuelle forutsetninger, somalder, modenhet, erfaring ogkultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på enhensynsfull måte. Personelletskal så langt som mulig sikreseg at mottakeren har forståttinnholdet og betydningen avopplysningene.» Offentlige myndigheter erpålagt å innføre internesystemer og rutiner som setterdem i stand til å legge til rettefor god kommunikasjon ogriktig tilpasset informasjon, ifølge Likestillings- ogdiskrimineringsombudet. Detteer også nevnt i oppdragsbrevene til helseregionene. FOLK OGHELSESPRÅKEn tredel av Norges befolkninghar vanskelig for å lese og forståskriftlig helseinformasjon, ifølgeforskere på Lesesenteret vedUniversitetet i StavangerI bekymringsgruppen finner vieldre, innvandrere, voksne medlite utdanning og personer meddårlig helse. drere medkortere enn fem års botid harstore problemer med å forståhelse språket. befolkningen harproblemer med å forstå tid ogsted for neste helsesjekk. mellom pasientog behandler er en betydeligrisikofaktor for pasientsikkerheten. heter utsetter eller unnlater åringe nødnummer oftere ennandre. LYKKESMEDEGENTOLKETJENESTEFor noen år siden undersøkte Oslo universitetssykehus (OUS) kvalifikasjonene til sinetolker. De fant at ni av ti tolker ikke haddenoen formell kvalifikasjon. Ingen visste omtolkene holdt mål. I fjor opprettet sykehuset derfor Tolkesentralen. Oslo universitetssykehus sluttet å brukeeksterne tolkebyråer og lagde i stedetrammeavtaler med tolker som kunne visetil autorisasjon og høyere tolkeutdanning. I dag består tolkesentralen av ti ansatte og 250 tolker med rammeavtale. Tjenesten tarseg av de aller fleste tolkeoppdragene vedOUS, Ahus og Sunnaas sykehus. – Mange hadde dårlige erfaringer medbruk av tolk. Det var uklarheter rundthabilitet og taushetsplikt. Nå prøver vi ågjøre helsepersonell mer komfortable med åbruke tolk. Og klager blir fulgt opp, fortellerHanne Løfsnes, som leder Tolkesentralen. Tolkesentralen kan oversette til 80 språk. De fire største er arabisk, polsk, somali ogurdu. Tolken Azhar Khan oversetter til urdu. Han er en av 250 tolker tilknyttet Tolkesentralen ved Ahus og Oslo universitetssykehus. SPRÅKBARRIERER MERKELIG DIAGNOSE: – Du savnersex, derfor må du finne deg enmann, sa legen til Isabella, som dahadde bodd to år i Norge. > Faksimile fra Fagbladet nr. 5/2016. KRITIKK Legetrakassering – ikke språkproblemer Jeg ønsker å komme med en til-Fagbladet forteller kirsti.knudsen@fagbladet.no bakemelding til en sak i Fagbla-denne historien Telefon 908 95 206 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278 NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no det nr. 5/2016: «Var alvorlig syk, fikk høre at hun trengte sex». Jeg mener Fagbladet har vinklet saken på helt feil måte. Både tittelen og mye av historien har fokus på Isabella som har opplevd å bli møtt på en høyst uprofesjonell og ubehagelig måte av legen sin. Hun kom til ham som om det er en sak om språkbarrierer, for det andre er det merkelig at det ikke reises flere spørsmål ved denne legen. Isabella forteller Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.fl akstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle vegard.velle@fagbladet.no Telefon 932 56 832 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122 ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 Materiell sendes: materiell@salgsfabrikken.no MILJØMERKET 241Trykksak652 TRYKKERIKONTAKT Aktietrykkeriet AS har helsefagarbeidarane utbetalt? fagarbeidarjobb med opplæring Mariann Frøysa Fagbladet 6/2016 < 61 derfor må du finne en mann å ha sex med». For meg fremstår dette som tydelig trakassering, ikke resultat av en språkbarriere. Likevel er denne artikkelen under fanen «Språkbarrierer». Uansett hvilke smerter legen eventuelt misforstod at hun slet med, er det vel veldig merkelig å råde pasientene sine til å finne seg en mann for å ha sex med? Jeg mener altså at det for det første er veldig merkelig at TARIFF jeg tror vitner om at hun følte ubehag ved oppførselen hans. Dessuten svarte han «Når du bor i Norge, må du snakke norsk» på hennes forespørsel om å få tilbakemelding på engelsk. En legetime er en anledning til å øve på norsk, men å få så korrekt informasjon og tilbakemelding på sin egen helse som mulig. Jeg har hørt om mange kvinner som har blitt møtt på en slik måte hos sin mannlige lege, og jeg syn- Skuffa over lønnsoppgjøret Eg stemte nei til lønnsoppgjøret. Eg er barne- og ungdomsarbeidar med fagbrev, og får 8000 kroner meir i året enn dei som er ufaglært. Eg hadde forventningar til årets oppgjør, og har fått med meg at fagarbeidar-statusen skulle bli betre og at vi alle skulle få ei lønn til å leve av. Eg har 29 års ansiennitet som fagarbeidar, og blir «straffa» for det. Lønnsforskjellen mellom faglært og ufaglært på alle andre ansiennitetstrinn er om lag 44.000 kroner. Eg har utbetalt 21.900 kroner i månaden (32.500 brutto). Kva Ungdommar som har utfordringar og droppar ut av vidaregåande skole er ei stor utfordring. Det er også mobbing. Så lærarane skal få betre utdanning og høgare lønn – bra det, og heilt sikkert fortent. Men det er sat- sing i andre enden som kan gjere noko med dette på lang sikt. Barn skal bl.a. lære seg danning, holdningar, respekt og vennskap i barnehagen. Får vi ikkje gjort den jobben, vil utfordringane følgje barna vidare. Foreldre bør også få rettleiing og støtte i langt større grad enn i dag. Eg veit at eg gjer ein viktig tes derfor at det er trist at Isabellas opplevelse blir vinklet som en språkmisforståelse, når det helt tydelig er et problem som bør tas tak i og snakkes om. Legens oppførsel er oppsiktsvekkende, likeså syntes jeg Fagbladets behandling av saken er. Jeg syntes Isabella hadde fortjent et Fagforbund som hadde kjempet hennes sak, i form av kritikk av leger som misbruker sin posisjon. Med vennlig hilsen Vilde Molven av det viktigaste vi har – barna våre, og så skal min jobb verdsettast til 32.500 i månaden. Eg er aleine med inntil 12 barn om lag 2,5 time dagleg. Får eg da ei lønn som passar til ansvaret eg har? I årets oppgjør fekk dei med høgast lønn mest tillegg, så da forventar eg prisstigning. Det betyr at vi lavtlønna får enda dårlegare råd og klasseforskjellane blir større. Kva skal vi seie til alle ungdommane våre? Ikkje ta fagutdanning, for det er ikkje bra nok! Snakka vi om mobbing eller? Alle må få ei lønn til å leve av!  fbaargang2016 fbseksjonKON