46 ~ FAGBLADET | 7 | 2016 | LENE MEISTAD (19) Begynte som lærling på A-hus da skoleåret var over. Etter to år gikk hun opp til fagprøven og har nå fagbrev som helsefagarbeider. – Hvilke framtidsplaner har du? – Jeg skal jobbe hver tredje helg og noen ekstravakter i tillegg. Nå tar jeg påbygging for å få studiekompetanse for å ha flere muligheter. Jeg planlegger også å ta videreutdanning som helsefagarbeider. CECILIE ØDEMARK (20) Begynte som lærling i Nannestad kommune. Etter to års læretid tok hun fagbrev som helsefagarbeider i juni. – Hvilke framtidsplaner har du? – Jeg har fått beskjed om at det ikke er faste stillinger, men at jeg må ta vikariater. Jeg syns det er dårlig gjort at jeg ikke får fast jobb etter to år i lære. Jeg satser på å jobbe noen år, og at jeg kanskje får fast jobb etter hvert. Kanskje tar jeg sykepleierutdanning senere. RENATE TOLLEFSEN (19) Tok påbygging til studiekompetanse etter Vg2 helsearbeiderfag. Deretter jobbet et år på Gardermoen flyplass. – Hvilke framtidsplaner har du? – Begynte å studere nå i høst. Planen min er å bli psykolog. Ingen faste stillinger Å tilby ferske fagarbeidere som har hatt læretid i kommunen faste stillinger, er ikke på kommunens agenda, innrømmer Christer Best Gulbrandsen, sektorleder for levekår i Hurdal kommune. Når unge skal velge utdanning, er ofte utsiktene til fast jobb avgjørende. Lærlingene fra Hurdal og Nannestad har bare løse vakter og vikariater i vente når de er ferdige med fagprøven som helsefagarbeidere. – Vi har ingen systematisk strategi for det. Om vi skal ansette dem, må vi vite at vi har ledige stillinger. Vi kan ikke love ting vi ikke kan holde, sier Gulbrandsen. Han innrømmer at de i Hurdal, som i de fleste kommuner, er bekymret for hvordan de skal dekke sitt behov for helsepersonell i åra framover. Rådmann Paul Glomsaker i Nannestad har heller ikke noe tilbud til sine nytudannede helsefagarbeidere, utover vikariater som måtte være ledige. – Vi er opptatt av å rekruttere unge mennesker og få dem til å slå seg ned i kommunen. Vi har en rekrutteringsstrategi, men må se på helheten. Kommuneøkonomien er trang, og det er behovet for stillinger som avgjør om vi kan tilsette lærlinger. Når vi ikke har ledige stillinger, så kan vi heller ikke tilby lærlingene våre faste stillinger. Eli Sogn Iversen, prosjektIeder for helsefag i KS har jobbet for å øke rekrutteringen av helsefagarbeidere til kommunene i mange år. – Skal vi få unge til å bli boende, er første bud å tilby dem en jobb de er utdannet til. – Rekruttering av lærlinger må ses i sammenheng med rekrutteringsbehovet i kommunen. Her må de være bevisst på å ta i bruk kompetansen de har brukt to år på å lære opp lærlingene til. Som organisasjon kan ikke KS pålegge kommunene noe, men jeg vet at en del kommuner har en klar strategi for rekruttering, og tilbyr lærlingene sine en minimumsprosent når de har tatt fagbrev. I SAMFUNNET | FRAFALL  fbaargang2016 fbseksjonFEL