48 ~ FAGBLADET | 9 | 2016 | portrettet Legen, spesialisten og arbeidsmedisineren gikk av med pensjon i juli. Men hun har fått låne et kontor hos Statens arbeidsmiljøinstitutt, hvor hun er godt kjent fra før. Hun skriver fortsatt, jobber fortsatt med det hun er mest opptatt av – arbeidernes vern og frihet for Palestina. – JEG HAR ALDRI VÆRT INTERESSERT i sykefravær, noe så kjedelig. Jeg er opptatt av folks helse. Folks arbeidsforhold. Ingen har vært mer standhaftig i den debatten enn Ebba Wergeland. Sykefraværet er alltid for høyt for arbeidsgiverne, ifølge Wergeland, fordi det betyr produksjonstap. – Sykefraværsprosenten er et mål for produksjonstap. For de ansatte er sykdommen problemet, og lønnet fravær en løsning. Men siden 1990–91 har fraværskampanjene framstilt arbeidsgiverproblemet som om det var et alvorlig samfunnsproblem. Det svekker oppslutningen om sykelønnsordningen blant folk, så de lettere godtar kutt. Det handler om klasseinteresser. Ebba Wergeland er ikke i tvil. – Reduksjon av ytelser rammer alltid de fattigste. Dårlig helse, dårlige arbeidsvilkår og dårlig råd går hånd i hånd, og behovet både for fravær og sykelønn er alltid størst blant dem som har minst. Sykelønnsordningen ble innført av et enstemmig Storting i 1977, da Norge var langt fattigere enn i dag. – Enhver som har hatt personalansvar vet at det produksjonstapet som kommer på grunn av sykefravær, kan reduseres ved å kvitte seg med de eldre og de syke, og ved å ansette friske menn uten barn. Skal flere inkluderes, går fraværsprosenten opp. Ebba Wergelands pølse-figur viser at trykker du ett sted, tyter det ut et annet sted. Går sykefraværet ned, går flere ut til uføretrygd, eller arbeidsløshet. Pølsa er den samme. – Det har ikke vært så lett å snakke om sykefraværet i LO faktisk, sier Wergeland. Aktivist – til døden skiller oss ad Ebba Louise Wergeland har ikke tenkt å gi seg. Ikke så lenge det er pust igjen. Nå er det slutt på høfligheten. TEKST OG FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN  fbaargang2016 fbseksjonFEL