| 2016 | 9 | FAGBLADET ~ 51 Det var ingen som trodde at det var helsebringende å være løsarbeider for 100 år siden. Vi behøver ikke å forske for å skjønne det i dag heller. HUN HATER IKKE arbeidsgivere. De fleste er hyggelige mennesker, som gjerne vil ha ordna forhold, ikke minst de små bedriftene, mener Wergeland. Glimtet i øyet og latteren ligger på lur når hun bruker begrepet: «Nyere forskning har vist at» – når vi tar vare på hverandre, lever vi lenger. Å ta vare på hverandre er menneskelige behov. Problemet er at vi venner oss til å tro at kapitalismens behov er våre behov. Vårt behov er mindre lønnsarbeid. Vi har annet viktig arbeid å gjøre. Kravet om sekstimersdagen burde være soleklart – som den neste store velferdsreforinnført i 1916. Motstanderne sa den gang som nå: Det må være valgfritt for den enkelte arbeider. Fremdeles er det noen som tror at lønnsarbeideren er fri. Før het det at «arbeideren er ikke fri, hans valg bestemmes av magen». Han var lønnsslave. Mens nå tror mange at de er fri, helt til de blir uenig med sjefen. Hun stopper opp, fokuserer. – Jeg tenkte på det i dag. Klasseinteresser er et ord uten moralsk fordømmelse. De er der bare, som en del av virkeligheten. – Arbeidsmiljøloven er samfunnets barriere mot rovdrift. Partsavtaler gir oftest dårligere vern. Både fordi arbeidstakersiden er svakest, og fordi de sterkeste fristes av tilleggene og glemmer hensynet til arbeidskameratene. – Et annet tema som det alltid vil være kamp om, er retten til fast arbeid, mot midlertidighet. KILDEBESØK: For første gang besøker Ebba Wergeland kjelleren ved Arbeiderbevegelsens arkiv, hvor alle kildene er lagret. Begeistret finner hun gamle protokoller fra Tømrernes og snekkernes fagforening fra 1890-talelt.  fbaargang2016 fbseksjonFEL