34 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 | «Jeg sluttet som hotellkokk da jeg fant ut at jeg ønsket å bli gammel.» J an Rønning kutter gulrøtter i et imponerende tempo. Kilovis av oransje biter ligger i en svær balje. I dag står fiskegrateng på menyen. Tonen mellom kollegaene på kjøkkenet på LHL-klinikken i Røros, et rehabiliteringssenter for hjerte- og lungesyke, er fleipete. Det er nå 14 år siden han hoppet av turbokarrieren som hotellkokk. Det var en enkel grunn: – Jeg fant ut at jeg ønsket å bli gammel, og da måtte jeg bytte jobb. Det er et annet tempo på et institusjonskjøkken. Her er det plass til 80 pasienter, og det går jevnt og trutt. Jeg trives godt, sier Rønning og smiler. – Det er et roligere tempo her enn på et hotellkjøkken eller på en restaurant. Vi jobber kun dagvakter og hver tredje helg. Da jeg jobbet på hotell, var det flere kveldsvakter og jobbing hver andre helg. Det var til tider sprengkjør, sier Rønning. – UTDANNING GIR SUNNERE LIV Han tilhører en yrkesgruppe som ifølge statistikken forventes å bli bare 76 år. Til sammenligning kan mannlige toppledere, sivilingeniører og leger forvente å leve seks og et halvt år lenger. Det går et klart skille mellom dem med høyere utdanning og dem som har fagbrev. På bunn av statistikken finner vi dem uten videregående utdanning. Selv om avisspaltene er fulle av kostholdstips og fete overskrifter om at røyking og sukker er usunt, er det ikke alle som er like flinke til å ta til seg informasjonen, ifølge sosiolog Jon Ivar Elstad ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på Høgskolen i Oslo og Akershus. – Utdanning er en opplæring i å tilegne seg og bruke informasjon, og vi ser at de som har høyere utdanning, har bedre helse, sier Elstad. Han er en av de fremste ekspertene på sosiale forskjeller i helse i Norge. Gapet mellom dem med og uten høyere utdanning handler både om oppvekst, utdanning, penger og hvilket miljø du befinner deg i. – Høyere utdanning er inngangsbilletten til jobber som er mindre belastende for kroppen, mer interessante og mer fleksible. I tillegg er de bedre betalt, sier Elstad. Det er en dobbel urettferdighet. De som har de tyngste jobbene og tjener minst, har også dårligst helse og lever De har de tyngste jobbene og tjener minst. I tillegg lever de kortere enn snittet. Hvorfor dør en kokk nesten sju år tidligere enn en toppleder? TEKST: SIMEN AKER GRIMSRUD OG SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN / tema / levealder / Jan Rønning, kokk ved LHL-klinikken på Røros  fbaargang2017 fbseksjonFEL