er aktiv nok. Ellers klarer han ikke å fungere godt på jobb. At han jobber langt mer enn gjennomsnittsnordmannen, tror han ikke forkorter levealderen. – Blant oss rådmenn er sykefraværet nesten null. Selv om vi jobber mye, har vi varierte dager og interessante oppgaver. Vi er privilegerte som får være med på å forme samfunnet vi lever i, mener Tennstrand. – Men jeg sover dårlig i perioder når jeg må levere på mange områder samtidig, innrømmer han. Yrker som krever høyere utdanning, er sjelden utsatt for fysiske arbeidsmiljøbelastninger. Det betyr imidlertid ikke at jobben ikke går ut over helsa. – For disse gruppene er det de psykososiale belastningene som oppleves størst. For eksempel er både sykepleiere og lærere grupper som rapporterer om høye krav, rollekonflikter og lite tilbakemelding og støtte fra lederne sine, sier overlege Hans Magne Gravseth ved Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse, Stami. BELASTNINGER PÅ JOBB De som lever kortest og har dårligst helse, har de fysisk tyngste jobbene. Selv om vi individuelt kan utdanne oss bort fra en tung jobb og over i en som er bedre for kroppen, kan vi ikke som samfunn gjøre det samme. Noen må ta de tunge løftene. – En del oppgaver må gjøres selv om det betyr belastning for de som utfører jobben. Men vi ser en tendens til at utenlandske arbeidstakere tar over mange av de jobbene med tyngst belastninger for kroppen. Det er jo ingen løsning, for arbeidsmiljøloven gjelder likt for alle nasjonaliteter, sier Gravseth. Noen av sliterne i kommunene er dem som sørger for at gulvene er skinnende rene og rommene frie for FRISKUS: Rådmann Bernt Tennstrand trener seks ganger i uka. Skiutstyret har han alltid liggende i bilen.  fbaargang2017 fbseksjonFEL