FELLES INNSATS: – Jeg får daglig mange telefoner fra ansatte om kildesortering, sier Per Otto Røiseng. holder oversikt over 25 sorteringsstasjoner for blant annet batterier, isopor, el-utstyr og lysrør, men også medisinsk og biologisk smitteavfall. Sorteringen begynner hos hver enkelt ansatt når de putter blodige plasthansker eller knust porselen i riktig beholder. – Miljøbevisste medarbeidere er viktig for at sykehuset skal oppfylle kravene, påpeker Røiseng. LOVPÅLAGT MILJØVERN Årlig produserer pasienter og ansatte i Levanger 750 tonn avfall som skal kildesorteres. Røiseng har sammen med miljøleder og kvalitetsrådgiver Ove A. Pedersen ansvar for at sykehuset overholder kravene for ISO-godkjenningen. Målet er at sykehuset skal spare miljøet. Helt konkret handler det om å spare strøm. Utslipp av skadelige stoffer som lystgass, skal reduseres. Både ansatte og pasienter skal i størst mulig grad er blodig alvor kjøre flere i samme bil for å redusere bensinforbruk og utslipp. Og ikke minst skal alt avfall kildesorteres. Det er dette som kalles å redusere sykehusets miljøfotspor. SMITTEAVFALL I PLUSS Derfor går ikke blod lenger rett i bøtta. Reglene er blitt strengere og prisene på usortert søppel dyrere. Det er med andre ord mye å tjene på grundig sortering av spesialavfall. Levanger sykehus har investert i en maskin som varmebehandler avfall, fjerner smitte og renser avfallet. Det lille som blir igjen, kan faktisk gå i den vanlige søppelbøtta. Systematiske prøver sikrer at alt skadelig stoff er fjernet. – Nå varmebehandler vi årlig 50 tonn smitteavfall selv. Det sparer oss for 10.000 kroner per tonn i avgifter. Sykehuset sparer en halv million kroner årlig. I tillegg beskyttes miljøet mot utslipp fra en semitrailer til Sverige | 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 45  fbaargang2017 fbseksjonFEL