34 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 | «Stoppeklokkeomsorg» og «målemani». Målstyringen har fått mange merkelapper. Nå legger flere kommuner bort stoppeklokka og vil la de ansatte få mer å si. TEKST: CAMILLA ØVREBØ ONDRCKOVA OG SIMEN AKER GRIMSRUD tema / målstyring Magdalena Morales haster ut i den blå bilen. Hun smiler fra øre til øre selv om hun vet det blir en travel dag på jobb. Hun jobber i et team i hjemmetjenesten i Østensjø bydel i Oslo som er med i et nytt pilotprosjekt. Stoppeklokka, rapporteringer og kontroll ovenfra skal byttes ut med tillit til de ansatte. – Jeg syns det er veldig positivt. Nå skal vi fokusere mer på pasientene. Vi blir kjent med dem på en annen måte når vi kommer tilbake til de samme menneskene, sier hun. VIL IKKE HA PRODUKSJONSTANKEGANG Det nye regimet i hovedstaden er døpt tillitsreformen, og det føyer seg inn i en ny trend i norske og danske kommuner. Flere vil gi de ansatte mer å si og bruke mindre ressurser på å kontrollere jobben de ansatte gjør. I Oslo vil byråd for eldre, helse og sosial Inga Marte Thorkildsen gjøre avstanden mellom ansatte og ledelse mindre. – Det gamle systemet tok bort arbeidslysten til de ansatte. Når du bruker medarbeiderne som en ressurs, får du en helt annen motivasjon i tjenesten, sier Thorkildsen. KRITISERT AV FAGBEVEGELSEN Så hva er denne tillitsreformen et oppgjør mot? La oss spole tilbake til 1990-tallet. Da skylte en nyliberalistisk bølge inspirert av markedstankegangen i private bedrifter, inn over offentlig sektor. Statlige selskaper skulle privatiseres og offentlige tjenester skulle konkurrere mot tjenester levert av private selskaper. Borgere ble brukere og kunder. Det meste skulle måles og kontrolleres. Fagbevegelsen og deler av venstresiden har kritisert New Public Management og målstyring lenge. – Målstyring kan bli kalt mye forskjellig, men det kjennetegnes ved at det styres etter kvantitative mål, altså mål som er lette å telle, sier Bård Kuvaas, professor i organisasjonspsykologi ved BI. TVANGSTRØYE FOR DE ANSATTE Det mangler ikke på medieoppslag om uheldige konsekvenser av målstyring: Ansatte i eldreomsorgen som ikke har tid til å snakke med de eldre på grunn av et stramt tidsskjema. Byråkrater som blir målt på antall fattede vedtak og ikke nødvendigvis kvaliteten og juksing med tall. I politiet viser en rapport at én av fem har jukset med tall for å nå målene. Den britiske forskeren Christopher Hood, mannen som ga reformbølgen – Skit i måla, la oss gå for kvalitet FOTO: PER FLAKSTAD  fbaargang2017 fbseksjonFEL