| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 37 – I altfor mange år har de hengt fra seg hjernen til tørk i garderoben når de kommer på jobb. Når de nå må tenke selv igjen, var det en utfordring for flere. Det er viktig at de ansatte får økt kompetansen sin, og der har København vært flinke å tilby de ansatte etterutdanning, sier Øllgaard Bentzen. – DET FAGLIGE HAR KOMMET I BAKEVJA Britt Holand jobber i hjemmesykepleien i Østensjø bydel. Hun har levd med kontroll, rapporteringer og stoppeklokke i jobben sin i mange år. Hun er ikke med i pilotprosjektet, så hun venter spent på å komme i gang med tillitsmodellen. På jobb har hun alltid med seg en personlig digital assistent (PDA). Av den får hun detaljerte instrukser om hva hver enkelt pasient skal ha av opp- følging og hvor lang tid hun skal bruke. PDA-en brukes også til å registrere alt hun gjør hos pasienten. – Ofte ser vi mer på PDA-en enn på brukeren. Det faglige har kommet i bakevja. Hvis vi er for lenge hos en pasient, går det ut over neste. Jeg har ikke tid til å sette meg ned og spørre hvordan fru Hansen har det. Jeg har ofte brukt spisepausene mine for å komme gjennom lista, forteller Holand, som er tillitsvalgt i bydelen. BLIR STRESSA AV TIDSKONTROLL Holand forsøker å gi brukerne inntrykk av at hun ikke har dårlig tid. Hun tar alltid av seg jakka og snakker rolig. – Men inni meg er jeg veldig stressa. Hvis en pasient skal ha medisiner, har jeg sju minutter på meg fra jeg går inn døra. Brukerne har etter hvert skjønt at vi har dårlig tid, sier Holand. – Vi gleder oss veldig til å komme ordentlig i gang med tillitsreformen , og til at vi skal få mer tid til brukeren og det faglige, sier Holand. Øystein Børmer advarer offentlige virksomheter mot å styre uten klare mål. Den tidligere statssekretæren fra Høyre ble i 2012 utnevnt til direktør i Direktoratet for økonomistyring, som er statens ekspertorgan for styring. – Å styre uten å si hva vi ønsker å oppnå med det, vil være som å forlate roret mens skipet fortsatt er til havs. Det er ikke god styring, og det bidrar heller ikke til effektiv ressursbruk i staten. Statlig styring skal dreie seg om å sette mål og sørge for at vi når dem, fastslår Børmer. Han mener god målstyring er når fagfolk og de som er nærmest brukerne er med på å bestemme hvordan målene best kan nås, og kaller det tillit i praksis. Han mener en del kritikere bommer når de kritiserer målstyring. – Mye av kritikken mot målstyring handler ikke om målstyring som styringsprinsipp, men rett og slett om dårlig styring, og det mener jeg er en viktig presisering. Det er som regel ikke de overordnede målene som er problemet, men styring som setter overdreven telling og kvantitet i fokus, sier Børmer. Han erkjenner at målstyring har sine uheldige konsekvenser. – Triksing med tall kan være en konsekvens av at måltallene anses som viktigere enn selve målet. Dette viser seg særlig i situasjoner der oppfyllelse av måltall knyttes opp til belønning, eksempelvis i form av – Dårlig styring er problemet FOTO: KATHARINA DALE HÅKONSEN  fbaargang2017 fbseksjonFEL