portrettet Men i vinter har mannen med bergensdialekt, balkan-aksent og armer på størrelse med en ørns vingespenn, vist fram gutten på innsiden. I forbindelse med innspillingen av «Flukt» har han reist land og strand: Til Gambia, Hellas, Libanon, Østerrike og Italia. I fotsporene til Sambujang Sanyang, som dro fra hjemlandet Gambia og døde på veien til Europa, til våte og gråtende barn på en strand på Lesbos og til innvandringskritiske høyre-ekstreme i Brussel. Men han har også dratt tilbake og tittet ut av vinduet i blokka i hjembyen Mostar, der han så soldatene komme gående over gårdsplassen, på jakt etter pappaen hans. – Jeg vil si at jeg har empati for andre folk, men når du går inn i din egen historie og det er folk du elsker, er det enda lettere å få følelser. Det har vært tøft, sier han og tar plutselig litt mindre plass i sofaen. – Krigen vil alltid være en del av meg. BOSNIAKRIGEN VAR DEN BLODIGSTE av borgerkrigene ved oppløsningen av det tidligere Jugoslavia. Over 100.000 mennesker mistet livet fra april 1992 til desember 1995. Ajkic husker hvordan han livredd syklet hjem så fort han kunne, til den kroatiske mammaen og den bosniske pappaen sin. Han kommer aldri til å glemme dagen han ser soldatene komme inn i bakgården. Han vet at de samler sammen bosniske menn og tar dem med til en bygning rett bak blokka hans. Før de blir borte for alltid. Med bankende hjerte og smaken av angst og salte tårer, løper ni-åringen alt han klarer opp trappene til det som en gang var et trygt hjem. – Jeg visste at om de tok ham, kom jeg aldri til å se ham igjen. MOREN TIL LEO LØY soldatene midt opp i ansiktet og reddet livet til mannen sin og pappaen til Leo. Men de skjønte at livet i hjemlandet var over, har mottatt hundrevis av e-poster, han blir takket av folk på gata og intervjuet i radio, tv-kanaler og aviser. Han understreker at han ikke ønsker å bruke pekefingeren, være politisk eller blande seg opp i Norges flyktningpolitikk. Ajkic ønsker at vi skal forstå menneskene bak tallene. – Når vi går forbi folk på gata, så tenker vi ikke på hva de har gått gjennom for å få det vi har fått – og tar for gitt. Bare fred, det har ikke kommet gratis. Det er noen som har dødd og blødd for det, kjempet og demonstrert for det. Vann i springen, stemmerett, ytringsfrihet. Likestilling, utdanning, vi tar det for gitt. Og du kan ikke være sur på folk som ønsker seg det samme som oss, sier han. LEO AJKIC HAR stablet det ene beinet over det andre, armene ligger i sin fulle lengde over ryggen på den grønne sekstitallssofaen. 194 centimeter krever sin plass. REDSEL: Ajkic husker altfor godt dagen da krigen kom til Mostar for godt. 1991 Leo og familien flykter til München. 1994 Leo flytter til Løvstakken i Bergen sammen med mor, far og lillesøsteren Sanja. 2007 Starter med tv, i lokal-tv-kanalen BTV. 2011 Begynner i NRK P3, radio. 2012 Debuterer på NRK tv, blant annet i Trygdekontoret, Leo & de utstøtte og Typen til. 1983 Blir født i Mostar, en liten by i Bosnia. 50 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |  fbaargang2017 fbseksjonFEL