54 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 | Marius var ikke mer enn fire måneder den gangen. Han ble født med astma og bronkitt. En morgen lå han på stellebordet og hadde fått ny bleie. Den lille gutten lå på blått teppe, nesten som en fugleunge. Plutselig fikk han astmaanfall. Pappaen kom inn fra stua og ropte: «Den guttungen skulle ikke ha levd. Han kommer vi til å få masse utgifter på.» Omtrent slik ville historien til Marius begynt dersom sparkebuksen hans kunne snakke. Den er nemlig blant de tause vitnene som de siste årene har reist land og strand rundt med utstillingen «Hvis klær kunne fortelle». Utstillingen viser klær fra barn som har blitt utsatt for vold og overgrep. Fagpersonene bak utstillingen er Siri Søfteland og Øivind Aschjem som også har skrevet bok om temaet. Marius, som av hensyn til familien ikke ønsker å ha etternavnet sitt på trykk, er en av dem som bidrar i utstillingen og boka. Han er i dag 25 år, med en tung overgrepshistorie bak seg som det tok mange år å fortelle. Faren ble til slutt dømt til ni års ubetinget fengsel, i tillegg til vold mot to ektefeller. TRUET TIL TAUSHET Det første overgrepet skjedde da Marius var seks år. Den lille guttens skam og skyldfølelse var stor. Han forteller at han betrodde seg til bamsen sin. Den ville ikke si det videre. Faren klarte nemlig å true sønnen til taushet. – Det skumleste var når han sa at han ville drepe mamma. Den trusselen fikk meg til å tie, selv om jeg mange ganger tenkte på å fortelle, sier Marius. På skolen var det vanskelig å følge med. – Ordene fra læreren nådde ikke helt inn til meg. Den sinte stemmen til pappa og det redde ansiktet til mamma tok for mye plass. Jeg var stille, gikk mye for meg selv. Den beste beskrivelsen er vel at jeg var en elev som gikk under radaren. Ni år gamle Marius begynte å beskytte moren mot farens slag. Straffen første gang var å bli kastet med full kraft mot en vegg. En dag satt Marius ved et tjern og skar seg over håndleddet med en kniv. Mange år senere spør terapeuten hans: «Hvorfor?» – Ved å skjære meg med smørkniven ønsket jeg å oppnå en bekreftelse på at det var jeg som eide kroppen min. Når pappa slo meg og Barn som er utsatt for overgrep, blir ofte tause. Men de har klær og eiendeler som bærer på vonde historier. Her er to av dem. Hvis sparkebuksa kunne snakke TEKST: EVA KYLLAND I SAMFUNNET / OVERGREP  fbaargang2017 fbseksjonFEL