56 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 | misbrukte meg seksuelt, var det fysisk vondt, men respekterte heller ikke at jeg var meg. Ved å kjenne smerten av smørkniven tok jeg tilbake kroppen min, forklarer han i boka. ETTERFORSKER STILTE SPØRSMÅL Foreldrene skilte etter hvert lag. Etter en helg hos faren da Marius var 16 år, spurte moren hvordan han hadde hatt det. – Greit, svarte han. Det han ikke fortalte, var at han hadde sittet i et kott den helgen. En lang helg hvor Marius ble utsatt for vold og seksuelle overgrep. I kottet prøvde han å ta sitt eget liv. Orket ikke mer. Til terapeuten sin Øivind Aschjem, som Marius hadde gått til siden han var tolv, fortalte han om volden og selvmordforsøket. Men ikke om det seksuelle misbruket. Marius brøt kontakten med faren og søkte seg til en videregående skole lenger borte. Der fortalte han også helsesøster om volden. Hun anbefalte Marius å anmelde faren. Til slutt var det en etterforsker i politiet som leste kroppsspråket til tenåringen og spurte om han var utsatt for mer enn vold. Da sprakk Marius og fortalte alt. EN OVERLEVER Øivind Aschjem kaller Marius «en overlever». De to har blitt venner og samarbeider om ulike arrangementer. – Marius sier alltid til barn: Du må fortelle. De aller fleste barn som lever i familier der det foregår krenkelser, gjør mye for å være som alle andre. De vil – og vil ikke fortelle. Alle barn bør bli invitert til å snakke med for eksempel helsesøster. Og fagpersoner må være modige i sine møter med barn, våge å stille de vanskelige spørsmålene, sier Aschjem, som er psykiatriske sykepleier. Siri Søftestad, sosionom med doktorgrad i utviklingspsykologi, har i mer enn 20 år jobbet med å øke kunnskapen vår om vold og overgrep mot barn. Søftestad og Aschjem har startet nettstedet reddesmå.no fordi de er opptatt av at de minste må få hjelp. – Vi vet at mishandling av barn ofte begynner når de er veldig små, og vi vet mye om hvor sårbare disse barna er, sier Søftestad. Og jo yngre barna er når de får beskyttelse, jo mindre blir skadene, ifølge de to terapeutene. Søftestad påpeker at det er viktig å være oppmerksom på barn med uttrykk som viser at de ikke har det bra. – De som ikke oppfører seg spesielt sympatisk, eller barn med en uro og manglende konsentrasjon. Kan det være alvorlige grunner til oppførselen? Ta på de brillene som kan se dette, oppfordrer Søftestad. «Den beste beskrivelsen er vel at jeg var en elev som gikk under radaren». MARIUS’ HISTORIE: Da boken «Hvis klær kunne fortelle» ble lansert, delte Marius fra livet sitt. I SAMFUNNET / OVERGREP Først da Guro var i 30-årene kom minnene om overgrep FOTO: EVA KYLLAND Hovedkilden til intervjuet med Marius er Øivind Aschjem og er hentet fra Den lange reisen, portrett av en overlever i boka Hvis klær kunne fortelle. Universitetsforlaget 2016.  fbaargang2017 fbseksjonFEL