22 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 | Guttene er alene, uten foreldre, og de er unge. Da er det godt med en voksen å snakke med og en skulder å lene seg på når hverdagen enten er bratt eller enestående. May Iren Guldvik startet å jobbe i bofellesskapet i Mo i Rana 1. september, halvannen måned før guttene som skulle bo der, flyttet inn. – Vi var tre stykker som malte, handlet møbler og fylte guttenes rom med ulike ting. Vi trålet bruktbutikker og nettet etter møbler og annet interiør for å gjøre det så hyggelig som mulig både på rommene og i fellesområdene. Veien har blitt til mens vi har gått den. KLARE, TYDELIGE VOKSNE Guttene kom i midten av oktober. Først tre som hadde bodd sammen på et mottak, og så to til. Fire av dem kommer fra ulike deler av Afghanistan, og en er fra Syria. De afghanske guttene snakker tre ulike språk: dari, usbekisk og pashto. Den syriske gutten snakker arabisk. Alle fem hadde bodd et drøyt år i Norge før de kom til bofellesskapet. Guttene er flinke i norsk og opptatt av skolegangen sin. May Iren Guldvik syns til tider det er utfordrende å kunne svare klart og tydelig og helt korrekt på alle spørsmålene de har. Mange handler om økonomi. Hva får de dekket, og hva må de bruke lommepengene på? Får de dekket busskortet, og må de betale deodoranten selv? – Når de spør om noe, må jeg vite at jeg svarer riktig. Eller jeg må svare at jeg ikke vet. Noe dekkes og noe må de spare til selv. Lommepengene skal bidra til at de lærer seg å spare. KJØRING HIT OG DIT – Når guttene er på skolen, er det en helt vanlig hverdag for meg hvor jeg rydder, vasker, støvsuger og handler inn mat. Vi prøver å lage en ukeplan med middager etter alles ønsker, men det er ikke alltid så enkelt å få til, sier Guldvik. Så snart guttene kommer hjem, går de rett inn på kjøkkenet for å sjekke hva det er til middag og for å ta seg en frukt. Deretter legger de seg på senga og hører på musikk eller taster på mobil og pc. – I helgene er de med og lager mat. Da blir det ofte afghansk mat. Vi prøver å spise felles middag, men er dagen for travel, prøver vi i hvert fall å få til felles kveldsmat. Miljøarbeideren tilbringer også en del av arbeidstida bak rattet. Guttene er med på mange JOBBEN MIN | + - Med åpne armer og et stort smil ønsker May Iren Guldvik de fem guttene på bofellesskapet for mindreårige flyktninger velkommen hjem. Skaper et hjem for mindreårige TEKST: INGEBORG VIGERUST RANGUL FOTO: PAUL-EGIL HENRIKSEN MILJØARBEIDER BESTE MED JOBBEN Spennende med nye kulturer og mennesker. Skaper trygghet for guttene at vi er på jobb flere døgn på rad. Lite sykefravær. STØRSTE UTFORDRING De sterke, personlige historiene til guttene. Vi blir godt kjent med dem, og en del tanker blir med når jeg er hjemme og har fri. fbaargang2017 fbseksjonpdf