22 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |
Guttene er alene, uten foreldre,
og de er unge. Da er det godt
med en voksen å snakke med
og en skulder å lene seg på
når hverdagen enten er bratt
eller enestående.
May Iren Guldvik startet å jobbe i bofellesskapet
i Mo i Rana 1. september, halvannen
måned før guttene som skulle bo der, flyttet inn.
– Vi var tre stykker som malte, handlet møbler
og fylte guttenes rom med ulike ting. Vi trålet
bruktbutikker og nettet etter møbler og annet
interiør for å gjøre det så hyggelig som mulig
både på rommene og i fellesområdene. Veien
har blitt til mens vi har gått den.
KLARE, TYDELIGE VOKSNE
Guttene kom i midten av oktober. Først tre som
hadde bodd sammen på et mottak, og så to til.
Fire av dem kommer fra ulike deler av Afghanistan,
og en er fra Syria. De afghanske guttene
snakker tre ulike språk: dari, usbekisk og pashto.
Den syriske gutten snakker arabisk.
Alle fem hadde bodd et drøyt år i Norge før de
kom til bofellesskapet. Guttene er flinke i norsk
og opptatt av skolegangen sin. May Iren Guldvik
syns til tider det er utfordrende å kunne svare
klart og tydelig og helt korrekt på alle spørsmålene
de har. Mange handler om økonomi.
Hva får de dekket, og hva må de bruke lommepengene
på? Får de dekket busskortet, og må de
betale deodoranten selv?
– Når de spør om noe, må jeg vite at jeg svarer
riktig. Eller jeg må svare at jeg ikke vet. Noe
dekkes og noe må de spare til selv. Lommepengene
skal bidra til at de lærer seg å spare.
KJØRING HIT OG DIT
– Når guttene er på skolen, er det en helt vanlig
hverdag for meg hvor jeg rydder, vasker,
støvsuger og handler inn mat. Vi prøver å lage en
ukeplan med middager etter alles ønsker, men
det er ikke alltid så enkelt å få til, sier Guldvik.
Så snart guttene kommer hjem, går de rett inn
på kjøkkenet for å sjekke hva det er til middag
og for å ta seg en frukt. Deretter legger de seg på
senga og hører på musikk eller taster på mobil
og pc.
– I helgene er de med og lager mat. Da blir det
ofte afghansk mat. Vi prøver å spise felles
middag, men er dagen for travel, prøver vi i hvert
fall å få til felles kveldsmat.
Miljøarbeideren tilbringer også en del av
arbeidstida bak rattet. Guttene er med på mange
JOBBEN MIN |
+
-
Med åpne armer og et stort smil ønsker
May Iren Guldvik de fem guttene på bofellesskapet
for mindreårige flyktninger velkommen hjem.
Skaper et hjem
for mindreårige
TEKST: INGEBORG VIGERUST RANGUL FOTO: PAUL-EGIL HENRIKSEN
MILJØARBEIDER
BESTE MED
JOBBEN
Spennende med nye
kulturer og mennesker.
Skaper trygghet
for guttene at vi er på
jobb flere døgn på
rad. Lite sykefravær.
STØRSTE
UTFORDRING
De sterke, personlige
historiene til guttene.
Vi blir godt kjent med
dem, og en del tanker
blir med når jeg er
hjemme og har fri.
fbaargang2017 fbseksjonpdf