Tre og et halvt år etter ulykken bestod Wangen røykdykkertesten. Med hard trening, tilrettelegging og god hjelp fra kollegaer og ledelsen var han tilbake som operativ røykdykker etter nesten tre års sykmelding. MÅTTE BETALE AV EGEN LOMME Wangen har vært operativ i ti år etter ulykken, men i fjor startet problemene igjen. – Et høreapparat gikk i stykker. Nye apparater produseres etter en lest som kalles komfort i støy. De kutter ut høye lyder for å heve komfor- PÅ JOBB / HØRSELSSKADE – Klart han kan røykdykke – Ingenting tilsier at røykdykkere ikke skal kunne utføre jobben sin med høreapparat, fastslår audiograf Håvard Paulsen ved Akerhus Universitetssykehus (Ahus). Han har bistått Wangen med hans hørselsproblemer, og kjenner saken godt. – Kenneth Wangen er hundre prosent funksjonell. Våre tester viser at han får en optimal funksjon med de hjelpeapparater han bruker, fastslår Paulsen. DÅRLIG KUNNSKAP Han mener både støtteapparat og dets oppfølging av hørselsskadde, regelverk og tester lider av manglende kunnskap og kompetanse. – Hvisketesten er absurd. Den har ingen plass i moderne vitenskap. Vi bruker standardiserte tester som gjøres på kalibrert utstyr, sier Paulsen, og undres over kompetansen til de som lager regelverket. Paulsen mener yrkesaktive må få lettere tilgang til høreapparater og bedre oppfølging. – Et høreapparat koster mindre enn ti tusen kroner, og samfunnet får flerfoldig igjen for investeringen. Mange som egentlig er arbeidsføre ender opp som uføre på grunn av manglende hjelp til hørselen, mener han. GJØRE UFØRE For Kenneth Wangens sitt tilfelle, sier Paulsen: – Ifølge dagens forskrift får ikke Wangen reserveapparater selv om han er i fare for å miste jobben uten. Han er enten hundre prosent ufør og en kostnad, eller hundre prosent arbeidsfør og en sterk ressurs. Alt som skiller er tilgang til høreapparat. – Wangen har lyktes med å holde seg i jobb, fordi han er ressurssterk og bor i et område der det faktisk fins audiografer. Unødvendig mange arbeidsføre ender opp som uføre på grunn av manglende tilgang på audiografer, sier Paulsen. ten for brukeren. Med tre samband, telefon og sirene, ble det helt stille. De nye apparatene var ubrukelige, forklarer Wangen. Det gamle apparatet, var ikke lenger i produksjon. Wangen tryglet produsenten om tegninger, truet med å lenke seg fast til kontoret deres i Oslo. – Jeg var desperat. Det er disse høreapparatene som holder meg i jobb. Etter en tid kom gladmeldingen: Produsenten hadde funnet fem gamle apparater på et lager i London. Trolig de eneste i verden. Kenneth kjøpte alle fem til seks tusen kroner stykket, men måtte betale selv. – Jeg fikk avslag fra Nav. Det gis kun støtte til ett sett. Går det i stykker, skal det forsøkes reparert, og eventuelt bestilles nytt. STOPPET IGJEN Med nytt apparat var han klar til innsats igjen. Så var det full stopp igjen i vinter. «Ikke anbefalt som røykdykker,» skrev legen. Innsigelsen var at apparatene kunne smelte under arbeid. – Dersom det er 200 grader inne i ørene mine, så er ikke problemet at høreapparatet smelter, påpekte Wangen, og lyktes i å få midlertidig godkjenning. – Jeg ønsker å være i jobb så lenge som mulig. Høreapparat er den eneste tilretteleggingen jeg har søkt om fra Nav, men det å betale av egen lomme er ikke hovedproblemet. Det er at legene stopper operativt personell med gamle og utdaterte tester som ikke er revidert på 11 år. FORTSATT OPERATIV: Striden om høreapparat under røykdykking og som utrykningsleder, ser ikke ut til noen ende å ta. 30 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |  fbaargang2017 fbseksjonpdf