FOTO: WERRNER JUVIK For Turid Innset er noe av det beste med å jobbe deltid at hun har tid og krefter til å passe barnebarnet på to år. – Det er jo mye sykdom hos de små. Foreldrene har bare ti dager hver å være borte fra jobb, men jeg kan trå til. Jeg passer henne veldig mye, sier Innset. Hun startet som husmorvikar i Oslo kommune på 1980-tallet, og var i full jobb i åtte år. Da Innset ble gravid, sluttet hun i jobben. De neste årene var hun hjemmeværende og tok seg av hjem og sine to barn. Mannen jobbet fullt. Så fikk hun deltidsjobb på Vigernes SFO og på skolen, til sammen 80 prosent. – Det var ganske slitsomt å jobbe to steder. På skolen passet jeg på barn med en diagnose. Etter hvert følte jeg at det ble for slitsomt. Hun har slitt med helsa i flere år. De siste 20 årene har hun derfor jobbet 54 prosent, kun på SFO. Innset syns det er passe. – Skulle jeg jobbet mer, måtte det vært på samme arbeidssted. Men SFO-en er stengt midt på dagen, så det er vanskelig å få større stilling der, sier hun. – Har du tenkt over hvilke negative konsekvenser det har at du jobber deltid? – Jeg vet at jeg blir minstepensjonist, men jeg har ikke tenkt så mye på hva som skjer. Hvis det ikke har for store økonomiske konsekvenser, vil jeg gå av når jeg er 62 år. «Det beste med deltid er at jeg har tid til barnebarnet. » / tema / frivillig deltid / TURID INNSET, 58 år Barne- og ungdomsarbeider, 54 % TAPER PENSJON En helsefagarbeider (23 år) som i dag velger å jobbe 50 prosent hele yrkeslivet, vil med dagens pensjonsordning få rundt 8000 kroner mindre i måneden enn ved å jobbe 100 prosent hele tida. Tone Henriksen velger å jobbe deltid ved Kvaløysletta sykehjem i Tromsø fordi hun og mannen som gjør det mulig. – Men jeg er selvfølgelig klar over at jeg får mindre i pensjon hvis jeg lever så lenge, sier hun. Grunnen til at Tone foretrekker deltid, er at hun vil være på giversida når hun er på jobb. – Vi kan ikke tillate oss å være sure, så det hadde jeg nok ikke vært. Men med full stilling hadde jeg vært mer sliten, og det hadde kosta meg mer å tilby det jeg skal tilby beboerne. – Dette er ikke noen jobb hvor du kan ta det med ro. Det går stort sett i ett, og det er ikke hver dag vi kan forlate avdelingen for å ta matpause. Tone har egentlig fri hver sjette uke, og da vil hun gjerne slappe av på hytta. Men det er ikke alltid det er mulig. Hjelpepleieren på Kvaløysletta tar ekstravakter når hun blir spurt. – Jeg har ikke samvittighet til å si nei. Det er et spørsmål om solidaritet. Jeg vet godt hvordan det er å være alene som faglært på vakt. Det er ikke gøy. Dessuten har jeg en sjef som er grei med meg, og da vil jeg også gi noe tilbake når hun trenger det, sier Tone Henriksen. «Jeg velger deltid for å gjøre en bedre jobb.» FOTO: INGUN A. MÆHLUM TONE HENRIKSEN, 56 år Hjelpepleier, 75 % TRAPPER NED En 59 år gammel barnehageansatt som har jobbet 100 prosent i minst 30 år, kan trappe ned til 80 prosent stilling de siste sju årene uten å tape pensjon. Opptjeningstid på 42 år, går av som 67-åring. 34 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |  fbaargang2017 fbseksjonpdf