18 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 | PÅ JOBB / AKTUELT TAKKER FOR SEG ETTER 42 ÅR *Randi Steinli Pedersen (65) frå Harstad er blitt pensjonist etter meir enn 40 år som hjelpepleiar og tillitsvald på alle nivå. Den største opplevinga hennar som tillitsvald var i 2004–2005. Hålogaland sjukehus hadde sagt opp 25 tilsette frå alle yrkesgrupper. Takk vere hard kamp enda saka godt. Arbeidsgjevar gjekk med på forlik, og trekte tilbake alle oppseiingane. Randi kjenner på ei takksemd for at ho aldri har måtte kjempe åleine. – Det finaste ved å vere tillitsvald har vore kjensla av at tilsette og poltitisk valde i Fagforbundet har stått som eit fjell bak meg heile tida, seier ho. Nye pleiere tjener mest *Seks helsefagarbeidere på St. Hanshaugen omsorgssenter i Oslo har skrevet brev til arbeidsgiveren Unicare. De føler seg snytt fordi de har en timelønn som ligger mellom 20 og 30 kroner under det nyansatte tilbys. De seks, som har arbeidet på sykehjemmet mellom 2 og 16 år, skriver: «Vi er alle helsefagarbeidere med lang fartstid på St. Hanshaugen omsorgssenter. Da er det trist og ganske demotiverende å se at nye pleiere hos oss, ofte med mindre erfaring og ansiennitet, oppnår bedre lønnsbetingelser.» – Vi utgjør den viktige kjernen i arbeidsstokken, sier Ana Simic. En av kollegaene hennes supplerer: – Jeg arbeider med helt nye assistenter som tjener mer enn meg, forteller Fozia Nazir, helsefagarbeider med 16 år bak seg på Oslo-sykehjemmet. Janne Sonerud, direktør i Unicare omsorg, sier selskapet ikke har problemer med å rekruttere helsefagarbeidere. Men vi har ikke klart å få svar på hva slags lønnspolitikk Unicare fører. På St. Hanshaugen omsorgssenter tjener de som har vært der lenge, mindre enn nyansatte. URETTFERDIG: – Det føles ikke riktig at nye folk tjener mer enn dem som har vært her i mange år, sier tillitsvalgt Beth Nordahl (t.h.). Her sammen med Ana Simic, Fozia Nazir og Faisa Ismail. FOTO: KARIN E. SVENDSEN Randi Steinli Pedersen FOTO: PRIVAT FRAFALL BLANT GUTTER OG JENTER *Psykisk helse påvirker gjennomføringen av utdanningsforløpet, men på ulike måter for gutter og jenter. Det er ett av funnene i en doktorgradsstudie utført av Elisabeth Valmyr Bania, Universitetet i Tromsø. Mens mange gutter sier de plages av depresjon, uro og konsentrasjonsproblemer, sliter jentene med forhold til venner og sosial overinvolvering; de setter andres behov foran egne i for stor grad. Valmyr Bania fant også ut at jenter med atferdsproblemer oftere enn andre velger fagskoleutdanning eller høgskoleutdanning kortere enn tre år. Gutter som har hatt psykiske plager, ender ofte opp med å ta utdanning på bachelornivå. Les mer på fagbladet.no  fbaargang2017 fbseksjonFEL