40 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 | Trusler og hetsing er en del av arbeidsdagen i barnevernet. «Vil se hennes hode på et fat.» «Utrolig at ingen av disse overgriperne er tatt livet av». «Det er bare et spørsmål om når, og ikke om det kommer til å skje.» Sitatene er eksempler på hva som har blitt skrevet om barnevernsansatte på sosiale medier. «Vi som hater barnevernet» er en av gruppene på Facebook. Der oppfordres det til å navngi barnevernsansatte, dele adresser og andre personlige opplysninger. – Hvordan vi skal forholde oss til truslene er jevnlig tema på møter. Jeg opplever at det har blitt enda tøffere etter at gruppene på Facebook dukket opp, sier en barnevernsansatt ved et kontor i østlandsområdet. Hun orker ikke å stå fram med navn. «VI SOM HATER BARNEVERNET» Ailén Kristiansen Henriksen jobber som saksbehandler i barnevernet i Tønsberg, og har opplevd både å bli truet og trakassert. Hun var den første i Tønsberg kommune som fikk navnet sitt og bilde lagt ut på Facebook. Bildet med teksten «Etterlysning», navn og adresse ble delt på grupper over hele landet i fjor vår. – Jeg vil helst ikke innrømme det, men jeg ble redd. Og etter hvert småparanoid. Jeg låste alltid døra mi og passet på å gå veier gjennom byen der det var folk og biler. På et tidspunkt var jeg lite ute blant folk. Jeg begynte å sjekke bilen min, og fikk panikk om jeg merket at noen gikk bak meg. Etter ei stund fikk hun truende meldinger i innboksen: «En vakker dag vil slike feige barnemishandlere, maktsyke, løgnaktige, narsissistiske svin som deg få den straffen de sårt fortjener», lød en av dem. – Jeg har også hatt episoder hjemme. Personer som har hengt i bakgården og kikket opp på leiligheten min, biler med sotet glass som har kjørt veldig sakte forbi, knuste blomsterpotter på verandaen og spyttklyser ved postkassen. Det ble opprettet et team rundt Ailén etter at meldingen kom. Hun understreker at hun føler seg godt ivaretatt og at hun har fantastiske kollegaer. Samtidig: – Jeg har tenkt på å slutte mange ganger. Jeg har spurt meg selv: «Hvor lenge orker jeg å stå i dette?» Men, jeg har de beste barna i jobben min. De har jeg ansvar for. Hvis jeg ikke orker å stå i dette, hvordan skal de orke det da? KOMMUNALT ANSATTE ER SÆRLIG UTSATT Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt/ Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse, forteller at cirka 203.000 yrkesaktive, eller 7, 5 prosent norske yrkesaktive, oppgir at de har vært utsatt for vold eller trusler om vold, i forbindelse med arbeidet sitt det siste året. Kommunalt ansatte er overrepresentert i statistikken. Felles for dem er at de i stor grad er i kontakt med mennesker gjennom jobben sin. – Å være redd for at en trussel om vold skal bli virkelighet, kan på sikt føre til ulike helseplager tilsvarende for dem som har vært utsatt for vold, sier Cecilie Aagestad, forsker og seniorrådgiver ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Hun presiserer at dette gjelder med unntak av den skaden som eventuelt oppstår for dem som faktisk har vært utsatt for vold. FLERE TRUSLER Det er ikke forsket mye på dette, men enkelte studier viser at vold eller trusler om vold kan føre til økt risiko for muskel- og skjelettlidelser, dårlig psykisk helse, posttraumatisk stresslidelse og økt sykefravær. Aagestad sier at det er en høyere andel av de yrkesaktive som oppgir at de blir utsatt for vold og trusler om vold i dag, enn tidligere. – Om vi sammenligner tall fra 1989 og «En vakker dag vil slike feige barnemishandlere, maktsyke løgnaktige, narsissistiske svin som deg få den straffen de sårt fortjener.» E-post til barnevernsansatt FOTO: CAMILLA ONDRCKOVA HETSING OG TRUSLER: Ailén Kristiansen har opplevd trusler både verbalt og på nett. / tema / de utskjelte yrkene /  fbaargang2017 fbseksjonFEL