| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 17 – Norge kommer ikke bedre ut enn andre vesteuropeiske land når det gjelder sosial ulikhet i helse, sier professor Espen Dahl ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er overraskende for mange fordi det er mindre økonomiske forskjeller mellom folk i Norge og de andre nordiske landene enn i for eksempel Storbritannia, skriver forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus i en rapport fra 2014. Likevel er utdanningsforskjellene i dødelighet i de nordiske landene og Storbritannia om lag på samme nivå. Det er høyest dødelighet blant dem med lavest utdanning over hele linja. Forskerne har målt hvor mange som dør av sykdommer som følge av røyking. I Norge har utdanningsforskjellene i røyking vært store sammenliknet med andre land. Disse forskjellene kan langt på vei forklare økningen i dødelighet mellom utdanningsgrupper. Mange flere blant dem med lavere utdanning røyker og dør av sykdommer som lungekreft og kols. Røyking og annen type helseatferd henger sammen med hvor man er plassert i den sosioøkonomiske strukturen. Aller viktigst for helsa er jobb og lønn: om vi har arbeid, hva slags jobb vi har og belastningene på arbeidsplassen, og ikke minst hvilket beløp som står på lønnsslippen. De som har høyest lønn, får også de største lønnsøkningene, viser Teknisk beregningsutvalgs endelige rapport for 2017, som beregner lønnsnivå og prisvekst før lønnsoppgjørene. De som tjener minst fra før, får også minst lønnsøkning. Lønna til dem som tjener mest, har økt med nesten 700.000 kroner i snitt fra 2006 til 2016. Det er en økning på nesten 57 prosent. Den ene prosenten som tjener mest, hadde en snittlønn på over 1,9 millioner kroner i 2016. Lønna til dem som tjener minst, har i snitt økt med litt over 56.000 kroner i samme periode. Det er en økning på 26 prosent. De som tjente minst, hadde ei snittlønn på 273.600 kroner i 2016. Bakgrunnen din bestemmer langt på vei hvor høy utdanning du tar. Er du jente og moren din har mastergrad, er det høy sannsynlighet for at du også tar en. – Det er en tydelig sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og inntekt og hvordan barna deres gjør det på skolen, sier Johannes Hjellbrekke, professor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen. Ulikhetene har endret seg lite siden 1994. Bare litt over 30 prosent av barn til foreldre med kun grunnskole, fullfører videregående skole. Nær 80 prosent av barna til foreldre med høyere utdanning, fullfører videregående skole, ifølge en oversikt fra Høgskolen i Oslo og Akershus. I dag har tre av fire studenter på høyskole eller universitet foreldre med høyere utdanning. NESTEN 15 PROSENT MED GRUNNSKOLE LEVER I FATTIGDOM DE SOM TJENER MEST, FÅR STØRST LØNNSØKNING 2006 2016 1.929.600 1.229.700 217.200 273.600 Snittlønna til de som tjener minst Snittlønna til de som tjener mest LIKE MYE SOSIAL ULIKHET I HELSE I NORGE SOM I ANDRE VESTEUROPEISKE LAND 15 %  fbaargang2017 fbseksjonFEL