Hva skjer når gapet øker mellom Dette sier fagfolkene: de som har og de som ikke har? TEKST: CAMILLA ØVREBØ ONDRCKOVA OG KATHRINE GEARD PATRICK LIE ANDERSEN, PHD-STUDENT I SOSIOLOGI VED UiO OG FORSKER VED HiOA. Jørn Ljunggren og jeg har forsket på bostedsmessig segregering blant ungdom og deres foreldre i Oslo. Vi fant blant annet at de rikeste og fattigste ungdomsfamiliene ble mer atskilt – nettopp i en periode med økende økonomiske forskjeller (1980–2005). Spesielt så vi at familiene med størst økonomiske ressurser hopet seg opp i enkelte deler av byen. En konsekvens er at det fører til mindre kontakt mellom ungdommer med ulik sosial bakgrunn, noe som igjen kan bidra til dårligere integrasjon. En annen mulighet er at økt segregering bidrar til at sted, identitet og økonomiske forskjeller blir tettere forbundet og at disse faktorene blir tydeligere. Det kan prege oppfatninger vi har av oss selv, om andre, om stedene vi bor på og om samfunnet. En tredje mulighet er at økt segregering bidrar til økt betydning av ens naboer. Dess høyere konsentrasjon av rike i nabolaget ditt, dess større fordel kan du tenkes få av dem – for eksempel skoleflinke venner, naboforeldre med høy utdanning og gode nettverk. DAG OLAV HESSEN, PROFESSOR I BIOLOGI VED UiO Som evolusjonsbiolog er jeg opptatt av at vi mennesker er grunnleggende sosiale og flinke til å løfte i flokk, men mye av motivet og grunnlaget for dette forsvinner i lagdelte systemer med store forskjeller. Noe av det viktigste med den norske modellen er at den gir mulighet for sosial mobilitet basert på prinsippet om gratis utdanning også på universiteter og høgskoler. Dersom vi får så store forskjeller at noen velger bort utdanning fordi de må tidlig i jobb, ikke makter dyre boutgifter eller at vi innfører skolepenger eller privatiserer utdanning, da er vi på vei mot et virkelig lagdelt samfunn. Økt ulikhet gir mindre fellesskapsfølelse, mindre incentiv for samarbeid og mindre samhold. SOSIOL0GEN BIOLOGEN SINDRE M. DYRSTAD, PROFESSOR I IDRETTSFAG VED UNIVERSITETET I STAVANGER. Økte forskjeller i samfunnet fører til økte forskjeller i fysisk aktivitetsnivå og dermed økte helseforskjeller. Undersøkelser viser at personer med høy utdanning er mer fysisk aktive enn personer med lav utdanning. Fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer, og fører til at de mest aktive får bedre helse. Hvorfor utdanning påvirker helseatferd har trolig flere årsaker. Blant annet styrker utdanning kompetansen og evnen til å tilegne seg kunnskap, og man blir dermed mer mottakelig for livsstilsråd. Dessuten styrker utdanning troen på egen mestring, og kan føre til at man lettere blir i stand til å nå mål om for eksempel trening og fysisk aktivitet. IDRETTSFORSKEREN KILDE: Andersen, Patrick Lie;Ljunggren, Jørn (2014). Gylne ghettoer. Inntektselitens bostedssegregering i Oslo, 1980-2005. Korsnes, Olav Hansen, mfl. (Red.), Elite og klasse i et egalitært samfunn. 8. s. 126-143. Universitetsforlaget. | 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 27  fbaargang2017 fbseksjonFEL