vite litt om hverandre og hverandres
bakgrunn, sier Emeci.
Alle bydeler er representert på
ungdomshuset, men det er færre fra
bydeler som ligger på inntektstoppen.
Det jobber de ansatte for å få endret.
– Jeg tror det er sunt for hvit middelklasseungdom
å se at verden ikke bare
er som der de selv bor.
BEKYMRET FOR UNGDOMMEN
Emecis har lang fartstid i yrket som
ungdomsarbeider, og noen av ansiktene
blir med ham hjem. Han sover ikke godt
hver natt.
– Det er alltid noen å bekymre seg litt
ekstra for. Ungdommer som er ute om
natta, helt ned i 13–14 årsalderen, og
som tidlig blir registrert hos politiet.
For mange er løpet lagt allerede da.
I fjor mottok ungdomshuset 212.500 i
fattigdomsmidler fra Bufdir. Emeci er
tydelig på at han ønsker seg mer penger
til ungdommene sine.
– Mye mer. Da kunne vi hatt flere
ansatte og fått flere inn fra gata. Noen av
ungdommene som går her, er i faresonen.
Det er ungdom som kunne vært
fanget opp nå. Ungdom som kommer fra
familier der foreldrene sliter på grunn
av rus, psykiatri eller dårlig økonomi.
I skoletida blir de jo fulgt opp, men etter
skoletid er det kanskje ingen som bryr
seg. Da blir de fort hengende ute og
drive gatelangs.
OPPVEKST PÅVIRKER RESTEN AV LIVET
Oppvekstrapporten fra Bufdir slår fast
at barn som vokser opp med de dårligste
ressursene, også er utsatt for å oppleve
vanskelige hendelser senere i livet.
Barnefamilier som er avhengig av
offentlig støtte, er spesielt sårbare.
– En problematisk oppvekst gir seg
utslag i dårligere skoleresultater, som er
den viktigste faktoren i Norge for
hvordan barn mestrer senere voksenliv,
uttalte Mari Trommald, direktør i
Bufdir i en kommentar til Aftenposten
tidligere i år.
– Vi ser at familier i lavinntektssjiktet
også er mer utsatt for mange andre
problemer, hjemme, på skolen og med
helsen.
Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015
vokste andelen barn i Norge som vokste
opp i hjem med vedvarende lavinntekt,
fra 4,1 til 10 prosent.
– JEG VISSTE AT VI VAR ANNERLEDES
En gang var Emeci selv en del av denne
statistikken. Da faren kom til Norge
som arbeidsinnvandrer i 1971, hjalp det
lite med bakgrunn som ordfører i
hjembyen i Tyrkia. I Drammen fikk han
jobb i papirindustrien, og etter hvert
kom kona og barna etter. Emeci vokste
opp med tre søsken, mamma og pappa i
et lite hus med to soverom. De var blant
de første innvandrerne i Drammen
– Jeg visste at vi var annerledes og at
vi ikke hadde så mye penger. Jeg måtte
lære norsk raskt.
Til tross for at både han selv og alle
søsknene måtte jobbe, tror han det er
verre å være en del av fattigdomsstatistikken
i dag. – Fattigdommen var ikke
like synlig i min ungdom.
– HER ER VI SOM EN FAMILIE
For noen år siden var 80–90 prosent av
ungdommene på G60 etnisk norske, og
INNVANDRER:
Emeci er selv
innvandrer, og vet
hvordan det er å
vokse opp med
lite penger.
#forskjellpåfolk / valg 2017
KJENNER ALLE: Sadi Emeci har
jobbet med ungdom i Drammen i 20
år. Han ser ulikhetene på jobb hver
dag: – Og jeg ser at ulikhetene
vokser, sier ungdomsarbeideren.
30 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |
fbaargang2017 fbseksjonFEL