vite litt om hverandre og hverandres bakgrunn, sier Emeci. Alle bydeler er representert på ungdomshuset, men det er færre fra bydeler som ligger på inntektstoppen. Det jobber de ansatte for å få endret. – Jeg tror det er sunt for hvit middelklasseungdom å se at verden ikke bare er som der de selv bor. BEKYMRET FOR UNGDOMMEN Emecis har lang fartstid i yrket som ungdomsarbeider, og noen av ansiktene blir med ham hjem. Han sover ikke godt hver natt. – Det er alltid noen å bekymre seg litt ekstra for. Ungdommer som er ute om natta, helt ned i 13–14 årsalderen, og som tidlig blir registrert hos politiet. For mange er løpet lagt allerede da. I fjor mottok ungdomshuset 212.500 i fattigdomsmidler fra Bufdir. Emeci er tydelig på at han ønsker seg mer penger til ungdommene sine. – Mye mer. Da kunne vi hatt flere ansatte og fått flere inn fra gata. Noen av ungdommene som går her, er i faresonen. Det er ungdom som kunne vært fanget opp nå. Ungdom som kommer fra familier der foreldrene sliter på grunn av rus, psykiatri eller dårlig økonomi. I skoletida blir de jo fulgt opp, men etter skoletid er det kanskje ingen som bryr seg. Da blir de fort hengende ute og drive gatelangs. OPPVEKST PÅVIRKER RESTEN AV LIVET Oppvekstrapporten fra Bufdir slår fast at barn som vokser opp med de dårligste ressursene, også er utsatt for å oppleve vanskelige hendelser senere i livet. Barnefamilier som er avhengig av offentlig støtte, er spesielt sårbare. – En problematisk oppvekst gir seg utslag i dårligere skoleresultater, som er den viktigste faktoren i Norge for hvordan barn mestrer senere voksenliv, uttalte Mari Trommald, direktør i Bufdir i en kommentar til Aftenposten tidligere i år. – Vi ser at familier i lavinntektssjiktet også er mer utsatt for mange andre problemer, hjemme, på skolen og med helsen. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 vokste andelen barn i Norge som vokste opp i hjem med vedvarende lavinntekt, fra 4,1 til 10 prosent. – JEG VISSTE AT VI VAR ANNERLEDES En gang var Emeci selv en del av denne statistikken. Da faren kom til Norge som arbeidsinnvandrer i 1971, hjalp det lite med bakgrunn som ordfører i hjembyen i Tyrkia. I Drammen fikk han jobb i papirindustrien, og etter hvert kom kona og barna etter. Emeci vokste opp med tre søsken, mamma og pappa i et lite hus med to soverom. De var blant de første innvandrerne i Drammen – Jeg visste at vi var annerledes og at vi ikke hadde så mye penger. Jeg måtte lære norsk raskt. Til tross for at både han selv og alle søsknene måtte jobbe, tror han det er verre å være en del av fattigdomsstatistikken i dag. – Fattigdommen var ikke like synlig i min ungdom. – HER ER VI SOM EN FAMILIE For noen år siden var 80–90 prosent av ungdommene på G60 etnisk norske, og INNVANDRER: Emeci er selv innvandrer, og vet hvordan det er å vokse opp med lite penger. #forskjellpåfolk / valg 2017 KJENNER ALLE: Sadi Emeci har jobbet med ungdom i Drammen i 20 år. Han ser ulikhetene på jobb hver dag: – Og jeg ser at ulikhetene vokser, sier ungdomsarbeideren. 30 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |  fbaargang2017 fbseksjonFEL