| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 37 finansmarkeder og skatteparadiser, styrking av fagbevegelsen og at vi velger politikere som tar problemene med ulikhet på alvor – og som er tøffe nok til å gjøre noe med det. Hva er galt med forskjellsdebatten i Norge? CLEMET: – Det verste er mangelen på nyanser, overdrivelsene og en nesten løgnaktig argumentasjon. Enkelte på venstresiden later for eksempel som om innvandring eller skattereformen ikke ville slått ut i Gini-koeffisienten, dersom de hadde regjert – men det er selvsagt ikke riktig. Vi har mange flinke politikere i Norge, men de er tross alt ikke tryllekunstnere. HERNING: – Det er for mye snakk om fattigdom og for lite snakk om hvem som har makt over samfunnsutviklingen. Har man makt, kan man endre samfunnet. Det er arbeiderbevegelsens store lærdom. Ser man ut i verden i dag, er det åpenbart at økonomiske og sosiale forskjeller en viktig grunn til den sosiale uroen og de politiske problemene, men jeg tror også at folk føler seg avmektige og uten muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen. Det er et stort demokratisk problem. En meningsmåling viser at økte forskjeller bekymrer velgerne. Hva er årsaken til det? CLEMET: – Dels er det nok en reell bekymring – dels tror jeg nok at noen kanskje har fått inntrykk av at vi har større problemer enn vi i virkeligheten har. Deler av venstresiden har vært veldig alarmistisk og blant annet påstått at vi er på vei mot et Downton Abbey-samfunn. Det er absurd og svært unyansert – og hjelper oss ikke til å føre en klok politikk. HERNING: – Folk flest skjønner at økte forskjeller vil ramme dem direkte. De færreste av oss er kapitaleiere. Samtidig tror jeg mange ser at samfunn med store forskjeller også er samfunn med lavere tillit og dårlig samholdskraft. Små forskjeller bidrar til å skape tillit og samhold for å møte framtida. Hva skiller de to store politiske blokkene i spørsmålet om økonomiske forskjeller? CLEMET: – Jeg tror det er vanskelig å sammenligne «blokkene». Man må ganske langt ut på høyre- og venstresiden for å finne en alternativ økonomisk politikk som virkelig ville gitt utslag av betydning. Ser vi bakover i tid, er det veldig vanskelig å se noen forskjeller på de regjeringene vi har hatt – selv om ulikheten vokste mest under Ap på 1990-tallet. Men i debatten får man inntrykk av at venstresiden er mest opptatt av skattepolitikken og av å øke skatten til de rike, mens høyresiden er mer opptatt av utdannings- og velferdspolitikken og av å løfte de fattige. HERNING: – Det viktigste er vel hvorvidt man mener at større økonomiske forskjeller er et problem eller ikke. Deretter kommer hvilke tiltak man foreslår for å rette på det. Grovt sett vil høyresiden ha mer skattekutt og mer frihet for kapitalen, mens venstresiden vil bruke skattesystemet til omfordeling og felles velferd, og de vil gi mer makt til fagbevegelsen. Sentrum vil vel litt av hvert. Det er klart det blir ulike samfunn ut ifra hvem som vinner valget, selv om endringene i én stortingsperiode ikke er enorme. * LINN HERNING (34) Historiker og daglig leder i alliansen «For Velferdsstaten» og forfatter av boken «Velferdsprofitørene». KRISTIN CLEMET (60) Daglig leder Tankesmien Civita og tidligere Høyre-politiker, blant annet arbeidsminister og forskingsminister. FOTO: OLE PALMSTRØM FOTO: CIVITA  fbaargang2017 fbseksjonFEL