Ordet «hen», dette kjønnsnøytrale pronomenet som dukket opp for noen somre siden, passer Maja Müller helt utmerket. Det er slik hun, unnskyld hen, vil bli omtalt. Vi møter sesongarbeideren i kirkebakken ved Ullern kirke. En slags fremmed fugl med dreads under capsen og rullings i baklomma. Rett borti gata ligger millionvillaene med blanke Teslaer i oppkjørslene. – Jeg syns kanskje mest synd på dem. Det er så mange andre fine ting man kunne gjort i livet sitt, enn å jobbe så mye. Selv bor 25-åringen i en bil på en liten skogsflekk, så langt øst i hovedstaden du kan komme. – Men de syns sikkert synd på meg. Så da får vi synes synd på hverandre, da, konkluderer hen. VIL VÆRE FRI OG TJENE MINST MULIG For andre år på rad er Müller hyret inn av Oslo kommune for å klippe plen, luke ugress og plante blomster på kirkegården i mai og juni. I oktober er det tilbake for å gjøre gravstedene klare for vinteren. Rik blir man ikke av å jobbe tre måneder i året. I fjor ble totaloppgjøret på 75.000 kroner. Men det er akkurat nok til det Müller trenger resten av året. Denne måten å leve på er helt og holdent et bevisst valg. – Jeg tror det er en reaksjon på at alle i dag vil tjene mest mulig penger, for å kjøpe mest mulig – og kaste mest mulig. Det er blitt en kjøp- og kastkultur som er skikkelig kjip. Hvorfor kaster man helt fungerende ting for å kjøpe seg nye? Tenk på alle ressursene som blir brukt for å lage disse tingene, sier 25-åringen. Müller snakker så lavt at fuglesangen nesten overdøver ordene. Sesongarbeideren vil ikke fordømme andre, men har et budskap å formidle. – Vi er alle ansvarlige for hvordan det går med verden. Jeg vil ikke være med på at den skal gå til helvete. Alle handlingene våre har en konsekvens. Og kanskje fordi vi selv ikke ser eller opplever denne konsekvensen, så tenker mange ikke over det. Men det burde vi alle gjøre, mener idealisten. – FANGET I EN LIVSSTIL Det er flere grunner til at Müller har valgt å leve med minst mulig penger og materielle ting. Det har alltid vært veldig viktig for henne å være uavhengig av samfunnet og staten. Å klare seg selv, på alle måter. Hen har aldri mottatt en krone i offentlig støtte. – Det motsatte av uavhengig er jo å være avhengig. Veldig mange er fanget i en livsstil. Jeg tror de fleste har glemt hvordan det er å leve livet helt basic – å klare seg selv ute i naturen, og øve seg på ikke å trenge så mange av tingene de ikke trenger. BOR I BIL I SKOGEN Müller vil selv helst være så nær og så mye i naturen som mulig. Hen bor i en bil, som er bygget om til et lite hjem. – Bilen er stor og har en løftelem bak. Det er litt gøy, for da får jeg veranda og åpen løsning. Ute i skogen i utkanten av Oslo bor de fire stykker og en katt. I biler og ulike vogner. – Jeg har alltid vært tiltrukket av å bo i bil. Den friheten det gir, å kunne reise rundt og bo der jeg vil. Jeg har aldri kunnet forestille meg å bo i et hus eller en leilighet med det boligmarkedet og boligpolitikken som Norge har i dag, sier hen. Når årets uker som kirkegårdsarbeider er over, setter Müller seg i bilen Den alternative For Maja Müller er målet å tjene minst mulig – og leve mest mulig. Hen jobber tre måneder i året, og håper hen aldri trenger å få seg fast jobb. TEKST: CAMILLA ØVREBØ ONDRCKOVA FOTO: ANITA ARNTZEN Vi er alle ansvarlige for hvordan det går med verden. Jeg vil ikke være med på at den skal gå til helvete. #forskjellpåfolk | valg 2017 60 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |  fbaargang2017 fbseksjonFEL