| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 65 økonomiske og helsemessige forskjeller. Venstre peker dessuten på betydningen av «folkehelsearbeid». Vi glemmer ofte at det vi virkelig snakker om er liv og død. Mange lever langt flere år enn andre. De har også høyere livskvalitet de årene de lever. Høyre snakker om en god og forebyggende helsepolitikk. SV vil bekjempe de urettferdige helseforskjellene. Arbeiderpartiet vil forebygge de sosiale helseforskjellene. Og mens Høyre vil gjøre det enklere for folk å ta «gode valg for sin egen helse og livsstil», mener Senterpartiet at «helsetilstand er et fellesskapsansvar». Flere av de rødgrønne partiene hevder at EU og EØS bidrar til økte forskjeller. Ikke overraskende får også regjeringen og støttepartiene en del av mennesker er og må få lov til å være forskjellige. Samtidig ønsker de «å motarbeide for store økonomiske forskjeller mellom fattig og rik». Alle vil mene at «for stort» og «for mye» i utgangspunktet ikke er bra. Selv Fremskrittspartiet, som hyller globaliseringen som redskap for å redusere forskjellene i verden, mener nok at for mye er for mye. Høyre er tydelige på at de vil «bekjempe sosiale forskjeller gjennom et bedre utdannelsessystem og gi mer målrettet hjelp til dem som trenger det mest». Ikke til alle som trenger det, men de mest trengende, skal vi ta partiprogrammet bokstavelig. Og det kan vi gjøre, for her er setningene nøye formulert. Også Venstre mener at utdanning er det viktigste tiltaket for å utjevne skylda: Regjeringen fører en politikk som prioriter de rikeste. I Arbeiderpartiets program står det at skattekuttene har «bidratt til å øke forskjellene mellom mennesker». Selv regjeringens støtteparti KrF erkjenner at de sosiale forskjellene er økende, men uten at de plasserer ansvaret. PARTIPROGRAMMENE forteller bare en del av historien. De borgerlige partiene vil argumentere med at mye av den politikken de fører, bidrar til mindre forskjeller, selv om det ikke blir påpekt i programmet. De vil helt sikkert ta avstand fra at de fører en politikk for økte forskjeller. Selv NHO, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet advarer jo mot økte forskjeller. Skal vi foreta en grundig evaluering av partienes «forskjellspolitikk», vil det kreve at vi også ser på hvordan de stemmer på Stortinget og hvilke konsekvenser politikken har. Da må vi også huske at det meste som vedtas påvirker folks hverdag. DET ER ALL GRUNN til å ta formuleringene i partiprogrammene på alvor. Det er naturligvis ikke tilfeldig at finansministerens parti knapt bruker ordet forskjell i sitt program. Like naturlig er det at de rødgrønne partiene prioriterer og markedsfører kampen mot forskjeller. Det dreier seg om partienes verdigrunnlag og hva slags samfunn de ønsker å bidra til. Men nettopp fordi det har blitt så politisk korrekt å være imot økte forskjeller, er det overraskende at de borgerlige partiene i så liten grad vektlegger dette i sine programmer. En slik ærlighet fortjener de honnør for. n ULIKHET: Skal vi finne ut av partienes «forskjellspolitikk », vil det kreve at vi også ser på hvordan de stemmer på Stortinget og hvilke konsekvenser politikken har, skriver Svein-Yngve Madssen i denne kommentaren.  fbaargang2017 fbseksjonFEL