| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 67 De nye taperne Det blir stadig lettere å ta mer utdanning. En typisk overskrift i 2017 kunne vært: «Tok utdanning med tre barn, mann, fire hester, hund, full jobb og omsorg for kronisk syk mor og hennes tamme, selskapssyke undulat.» Satt litt på spissen, men du tar poenget. I 2017 skal du klare alt. Eller sagt på en annen måte: Når hun har klart det, bør du klare det. Og klarer du det ikke, er du en taper. I Norge er du forpliktet til å gå grunnskolen, og du har rett til videregående utdanning. Høyere utdanning er i utgangspunktet gratis. Altså; tar du ikke høyere utdanning, er det et aktivt valg du tar. For om motivasjonen er der, får du det til. Hva da med dem som ikke har motivasjonen eller styrken som skal til for å gjennomføre et utdanningsløp? Jeg skal fortelle deg om ei jente som valgte bort høyere utdanning rett etter videregående. Det var et lite overraskende valg, for hun var objektivt sett ei smart jente med gode muligheter for å klare seg godt. Hun hadde gode karakterer, nære venner, stor familie og gode rammer rundt livet. Jenta hatet seg selv. Hennes opplevelse av egne muligheter og prestasjoner bar preg av fortiden. På barneskolen hadde hun blitt mobbet, og hver dag fikk hun høre at hun var stygg og ekkel og et null. Hver dag. Bortsett fra de dagene der hun var usynlig. Da de andre barna gikk i en stor sirkel rundt henne. Eller de dagene hun måtte høre standardfrasene på repeat: «ikke for å være frekke altså, men vi vil ikke være med henne fordi…» Ikke for å være frekke. De var ikke frekke. De sa bare sin ærlige mening, og man kan ikke være venner med alle, og dessverre var det slik at denne jenta hadde havnet midt blant horder av mennesker som ikke likte henne, og som syntes det var greit å fortelle henne det. Det var de negative kommentarene hun tok med seg videre i ryggsekken sin, og de positive knipset hun bort som usannheter. Hun syntes synd på dem som måtte omgås henne. Kanskje var det slik at hun utviklet en personlighet som var vanskelig å like. En selønn oppnår noen hundrelapper mer i skattelette slik retningen er med dagens politikk, er det verdt det? Er det verdt forringede kommunale budsjetter på sykehjem, barnehager, skoler? Vil vi ha det slik at elevene må tegne en pannekake og skrive ned oppskriften, i stedet for å steke den, fordi skolen ikke har råd til ingredienser? Du som skal gå til valgurnene og som i dagens situasjon sitter trygt i det fordi du er blant dem som har fast inntekt, tenk på at det kan bli din sønn som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Eller ditt barnebarn som sliter psykisk og som trenger hjelp. Eller din gamle mor som trenger hjelp fra det offentlige. Vår tid er preget av uttrykk som: Vi må være fleksible, vi må omstille oss, osv. Den globale økonomien endrer seg. Markeder endrer seg. Arbeidslivet endrer seg. Og det går fort, fordi teknologien sørger for at det går fort. Vi er del av en global verden, på godt og ondt. Uansett hvor mye vi er del av et globalt samfunn, så lever vi våre liv lokalt. Sånn har det alltid vært, og sånn kommer det alltid til å bli. Vi lever lokale liv. Velferdssamfunnet i praksis er de tjenestene du og dine har bruk for gjennom livet. I en global verden må vi ikke resignere, men ha en bevissthet om verdien av det lokale. Vi kan påvirke og vi kan velge! Vi kan foredle velferdsoppgavene og forvalte dem riktig slik at de møter tidens krav. Og vi kan kikke oss over skulderen, huske hvor vi kommer fra og møte de nye strømningene i tida med felleskap, vekst og samhold. Stem hva pokker du vil, men stem riktig! HILDE M. HØLMEBAKK 2 PREMIE  fbaargang2017 fbseksjonFEL