12 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 | – Det var nyttig å høre hvordan andre arbeider. Jeg lærte blant annet mye om det å komme inn i hjemmet til folk, forteller hun. Synne har også stor nytte av kollegene som arbeider i samme hjemmetjenestesone som henne selv. – Vi reiser ofte to ut til en pasient. Når turen er lang, får vi god tid til å snakke og støtte hverandre. Det kan være tungt å arbeide med terminale pasienter, og da er det godt å ha muligheten til en debrifing, sier hun. NYE SPILLEREGLER HVER GANG Lise Birkely og Synne Straume Fagermo kan fremdeles føle seg usikre når de kommer hjem til en ny pasient. En stor forskjell på før og etter skolering i palliativ omsorg er at de klarer å stå i situasjonen uten å føle ubehag. – Vi begynner med blanke ark hver gang vi møter en ny pasient. Alle pasienter og familier er forskjellige, så vi føler oss som nybegynnere hver gang, sier Synne. Med kunnskap og erfaring er det også blitt lettere å akseptere sin egen utilstrekkelighet. De vet at det ikke er mulig å ta alt på strak arm. – Alle pasienter og familier er forskjellige, så vi blir aldri utlært, sier hun. TØR Å TA IMOT INVITASJONEN Pleierne er fullt klar over at når de kommer hjem til en pasient som ikke lenger har håp om helbredelse, kommer de hjem til mennesker som er på sitt mest sårbare. Tidligere gjorde det at Synne Straume Fagermo følte seg ubekvem. Nå er hun mest ydmyk. Mens hun tidligere kviet seg for å gå inn i vanskelige samtaler, er hun nå mer åpen. – Hvis en pasient for eksempel sier «Jeg er blitt så tynn», er det kanskje uttrykk for et ønske om å snakke om hvordan kroppen endrer seg. Du kan velge å feie bort temaet. Men du kan også tørre å ta imot invitasjonen. Når du er skolert og mentalt forberedt, er det lettere å takke ja til en samtale om det som er vondt. TAKKNEMLIGE Søstrene Nina (35) og Karoline Rossing (25) fra Tromsø er to av dem som fikk nyte godt av de ansattes kunnskap i hjemmetjenesten. De PÅ JOBB / LINDRINGENS ABC ALDRI UTLÆRT: Synne Straume og Lise Berkley syns ikke lenger det er ubehagelig å møte døende og deres pårørende. MEDMENNESKER: – Pleierne som kom hjem til oss da mor var døende, trøstet oss når vi trengte det, sier søstrene Karoline og Nina Rossing.  fbaargang2017 fbseksjonFEL