44 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 | Norsk Folkehjelp må betale for å få Norad-midler, som er bistandspenger fra staten. Resten går til prosjekter i Palestina, i palestinske flyktningleirer i Libanon og til minerydding i Laos. – For meg er det viktig å si at det handler om mye mer enn pengene. Norsk Folkehjelp ønsker å oppnå politiske endringer, øke organisasjonsgraden, jobbe for likestilling og at folk skal bli aktive i å bygge opp landet sitt. Da er det viktig at vi kan ha med folk fra fagbevegelsen i Norge ned til disse områdene, sier Killi Westhrin. STØTTER PALESTINERNE For Fagforbundets del handler støtten til Norsk Folkehjelp om et årelangt internasjonalt engasjement. Forbundet har tidligere finansiert byggingen og driften av en SOS-barneby i Angola. Prosjektene er mange. Støtten til det palestinske folket har vært en hjertesak lenge. – Vi står sammen med det palestinske folket som har vært på flukt siden 1950-tallet, og som er under okkupasjon. Norsk Folkehjelp gjør en veldig viktig jobb i Palestina og Libanon. Det er viktig at vi som fagforbund hjelper kamerater ute i verden. Det sitter i ryggmargen, sier Mette Nord. Prosjektene Fagforbundet støtter, retter seg mot kvinner, ungdom og folk som jobber med matproduksjon – bønder og fiskere. For Fagforbundet er det viktig å bygge kvinnenettverk, få kvinner til å stille som politikere og at ungdom engasjerer seg i politikk og fagforeningsarbeid. Like viktig som pengene, mener Nord det er at Fagforbundet selv er aktive i arbeidet og reiser ned med delegasjoner der medlemmer og tillitsvalgte er med. – Er dette en sak det er bred støtte for i Fagforbundet? – Ja, veldig. Vi har også egne Palestina-ambassadører som jevnlig reiser ned. Jeg tror vi har godt av å kjenne på kroppen det palestinerne opplever hver dag, sier Fagforbundets leder. POLITISK PÅVIRKNING Også her hjemme er Fagforbundet raus med penger til organisasjoner og samarbeidspartnere. For Velferdsstaten, en allianse Fagforbundet er en del av, har fått 16 millioner kroner i støtte de fire siste årene. Organisasjonen jobber med å framskaffe og formidle kunnskap og analyser om utviklingen i arbeidslivet og velferdsstaten. Hovedmålgruppa for arbeidet er tillitsvalgte i fagbevegelsen, men organisasjonen jobber også for å skape brede allianser og bidra til folkeopplysning, blant annet gjennom boka Velferdsprofitørene, som med kritisk blikk ser på hvordan noen kan tjene seg søkkrike på å drive private velferdstjenester. Fagforbundet gir også betydelige summer til Lokalsamfunnsforeningen, som forbundets tidligere leder Jan Davidsen var blant initiativtakerne til. Foreningen jobber for lokaldemokrati og for desentralisering, og har blant annet arrangert seminarer og debatter om kommunereformen. En annen aktør som får solid støtte, er Høgskolen i Hedmark, der Fagforbundet blant annet har fått på plass et praktisk studie spesialtilpasset folk som jobber i offentlig sektor. Forlaget Res Publica, som arbeider for økt forståelse og oppslutning om den norske modellen med en sterk fagbevegelse, har fått over 10 millioner kroner. – Dette er en viktig del av alliansepolitikken vår. Vi vil sikre at andre miljøer utenfor Fagforbundet har økonomisk frihet til å jobbe med spørsmål vi og de synes er viktige. Noen har vi samarbeidsavtaler med, hvor vi for eksempel VIKTIG: – Pengestøtten fra Fagforbundet vitner om engasjement, sier generalsekretær Henriette Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp. I SAMFUNNET / PENGESTØTTE FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN  fbaargang2017 fbseksjonFEL