60 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 | I SAMFUNNET / KRONIKK Etter at det hadde vært solid flertall for ny regjering i ti måneder i strekk, glapp stortingsflertallet for de rødgrønne partiene i aller siste liten. Etter et slikt nederlag er det mange som melder seg på med både kommentarer og gode råd. Men magefølelse og egne standpunkter er ofte ikke det beste utgangspunktet for gode analyser. Derfor går LO nå grundig til verks, og gjør en stor medlemsundersøkelse der vi ser nærmere på hva som skjedde, hvilke saker som var avgjørende for våre medlemmer og hvordan de ulike politiske partiene framstod utover i valgkampen. Det vil gi et godt grunnlag for å mene noe om hva som avgjorde valget for LO-medlemmene. NOEN REFLEKSJONER kan vi likevel gjøre oss allerede. For det første er dette valget ikke noe rop om mer høyrepolitikk. Ser vi på den samlede oppslutningen for de partiene som ønsket regjeringsskifte – inkludert MDG – fikk de 49,3 % av stemmene, mens de borgerlige fikk 48,8 % Taktisk stemmegiving på Oslo vest brakte Venstre over sperregrensen og sikret foreløpig gjenvalg. Men noen høyrevind blåste det altså ikke over landet denne gangen. I ettervalgsanalysen vil vi også kunne se hva som gjorde at særlig Senterpartiet gjorde et formidabelt valg. Partiet ser ut til å ha stått fram som de som tok på alvor den uro folk føler for at bygda deres skal bli fraflyttet, at det blir lange avstander til offentlige tjenester og så videre. Stikkord her er sentralisering av nødetatene, sykehusnedleggelser, kommunereform, fiskeripolitikk, landbrukspolitikk. Mange gjennomskuet «reformene» fra Høyre og Frp: Det blir ikke flere politi i nabolaget av at lensmannskontoret blir nedlagt – selv om de kaller det en «nærpolitireform». VED DETTE VALGET fikk vi også sett negativ personkampanje satt i system for første gang i Norge. I mange andre land er negativt kjør mot personer en del av det normale politiske spillet. Denne måten å drive kampanje på virker dessverre. Det er flere år siden Aftenposten kunne fortelle at stempling av Jonas Gahr Støre var en målrettet strategi fra Høyre og Frp. I de siste ukene før valgkampen toppet det seg, og gjorde det vanskelig for ham å nå fram med saker. I sin selvbiografi forteller den tidligere britiske statsministeren og Labour-lederen Tony Blair om et råd han fikk av sin australske kollega. «Gå aldri til valg på å øke skattene, hent ellers penger fra folk «anyway you f***ing want», men om du går til valg på «Det lykkelige valg» heter en komedie av forfatteren Nils Kjær. For mange ble høstens valg det motsatte – valget som ble tapt på oppløpssiden. Det er tid for ettertanke og analyse. Det ulykkelige valg WEGARD HARSVIK Leder samfunnskontakt og strategisk arbeid i LO.  fbaargang2017 fbseksjonFEL