66 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 | I SAMFUNNET / KRONIKK Tenk deg at du sitter med et brev i fanget, et vedtaksbrev. Det avsnittet som er viktigst for deg, er formulert slik: «Det konkluderes med at det samlet vurdert fremkommer flere kognitive svikttegn som er uforenlig med bilkjøring. Dette gjelder spesielt forhold knyttet til oppmerksomhet, reguleringsfunksjoner, innsikt og hukommelse.» Utdraget er hentet fra et brev til en mann som har fått avslag på sin søknad om å få beholde førerkortet. Grunnen til avslaget er at han har fått en Alzheimer-diagnose. Språket er upersonlig, tungt og vagt. Et så lite hyggelig budskap må kanskje formuleres indirekte og «skånsomt», men det er likevel fare for at slik språklig innpakning virker mot sin hensikt. Undersøkelser har vist at mange strever med å forstå tekster fra det offentlige. Budskapet blir ofte formulert i et upersonlig, abstrakt og innadvendt språk. Slikt språk er et problem ikke bare fordi det hindrer kommunikasjonen, men også fordi det skaper avstand mellom avsender og mottaker. Dessuten kan det lett oppfattes som en maktdemonstrasjon, særlig av mottakere som er i en vanskelig situasjon. Det er likevel liten grunn til å tro at saksbehandlere med vitende og vilje bruker vanskelig og uklart språk for å demonstrere at de har makt, eller for å gjøre livet surt for mottakerne. HVORFOR BLIR FORVALTNINGSSPRÅKET SÅ UKLART? Språklig uklarhet kan selvsagt være tilsiktet. Myndighetene må ofte håndtere komplekse saker, og det kan være mange grunner til at de må ta forbehold og bruke omtrentlige uttrykksmåter. Hvis den språklige uklarheten ikke er tilsiktet, kan den skyldes gammel vane eller innarbeidet skrivekultur. Det er svært krevende å endre skrivestil, og det sparer tid å kunne bruke allerede godkjente standardtekster. Ulempen er at gamle standardtekster bidrar til å konservere og videreføre uklart og komplisert språk. Komplisert språk kan også fungere som statusmarkør. Det som er enkelt, konkret og presist, blir lett oppfattet som naivt og banalt. Mange frykter nok at de ikke vil bli tatt alvorlig, og at de vil tape troverdighet og respekt hvis de uttrykker seg klart og enkelt. Men uansett om de skriver komplisert av Forvaltningsspråket er ofte tungt og uklart, og folk flest kan lett oppleve det som en demonstrasjon av makt, særlig hvis de er i en vanskelig situasjon. Hvorfor blir språket slik? Skriver saksbehandlere uklart med vilje? Maktens språk og språkets makt ÅSE WETÅS Direktør i Språkrådet.  fbaargang2017 fbseksjonFEL