50 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 | portrettet – Vi digga jo «Beatles» av Saabye Christensen. Men den var 1960-70-talls på Frogner-bestevest i Oslo. Vi gutta snakket om hvor kult det hadde vært om noen lagde noe sånt fra Stovner. Ti år senere, etter at Shakar hadde sett på enda en tv-debatt om trøbbel med innvandrerungdom, begynte både 6-eren og drømmen å slå gnister. – Jeg var grundig lei av å være tema for en integreringsdebatt uten en gang å komme til orde om det jeg mener var min hverdag i oppveksten. og journalister t-bane nr. 5 til nest siste stopp: Stovner. Det gjør også Fagbladet. Storsamfunnet snakker om dem – de unge mennene med innvandrerbakgrunn. Politiet, skolen, forskerne og mediene. Vi snakker om dem, men hva vet vi – egentlig? Om å være utenfor? Om å være annerledes? – Jeg er veldig norsk, samtidig aldri helt norsk, sier Shakar. Sammen med forfatter Zeshan Shakar tusler vi ut av t-banen og inn i kveldsmørket, følger gangstien bortover til første høyblokka i TUV. Der stopper vi opp. For det er nettopp i den blokka at de to hovedpersonene i boka, Mo og Jamal, bor. Mo i åttende og Jamal i femte etasje – riktignok i hver sin oppgang, men deres veier tangerer hverandre gjennom hele romanen, på tross av at de går hver sin retning i livet. – Jeg hadde en fin oppvekst i blokka litt lenger ned i gata. Det var greit å plassere Mo og Jamal her, for å ha litt avstand, sier Zeshan Shakar og trekker lua litt lenger ned over ørene. – Det er alltid litt kaldere og friskere her oppe på Stovner enn nede i sentrum. DET BEGYNTE MED GLEDEN over å skrive stiler. Den forsvant aldri, og Shakar gikk ut av videregående med en skinnende 6-er i norsk. Den var viktig. – Den gjorde at jeg tenkte at jeg kanskje er god til noe. Den lå og blinket hele veien mens han studerte og jobbet. Først deltid på Burger King, Ultra, Norsk Gallup institutt og markedsavdelingen i Dagsavisen, mens han tok en bachelor i økonomi og markedsføring på BI. Det var kjedelig og feil, så han fortsatte å studere til en femårig master i statsvitenskap. Det kjentes riktig. 6-eren lå og glimtet også mens han jobbet i ulike departementer, direktorat og i byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap i Oslo rådhus. Den minnet ham om en mulighet, i tillegg til en tanke, en gammel drøm fra skoledagene. Ordlisten: Avor – stikke/dra Keef – hasj Kæze – banke opp Potet – hvit nordmann Schpaa – bra Sjofe – se Tæsje – lure/svindle Tæz – dårlig/kjip «6-eren i norsk gjorde at jeg tenkte at jeg kanskje er god til noe.»  fbaargang2017 fbseksjonFEL