62 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 | E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO Debatt Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo. MIDTØSTEN Nok er nok Grensen er nådd, nei, den er overskredet. Jeg lar meg ikke lenger lokke av gode forsikringsordninger, men velger å ta konsekvensen av politikken Fagforbundet fører overfor Israel. Jeg vil ikke lenger støtte et forbund som er mot alt jeg er for i forbindelse med Israel. Heller vil jeg fra nå av velsigne, vokte, støtte, hjelpe, besøke, kjøpe varer fra, bruke medisinsk utstyr, og tale vel om Israel. Jeg opplever det som en bør er tatt av mine skuldre, idet jeg bekjentgjør at jeg nå har meldt meg ut av Fagforbundet. John Terje Finstad RASISME Ikke gi opp Hva slags verden er det vi vokser opp i? En verden fylt med hat, krig og rasisme. En verden som ligner rene stigespillet. Noen når langt, andre strever og strever, men når aldri opp til toppen. Er aldri god nok. Får aldri en god start. Er så «uheldig» å ha en annen etnisitet. Det å gå i gatene og bli sett ned på? Det å aldri bli norsk nok? Det å bli plassert nederst på rangstigen? Denne stigen kan sammenlignes med stigene i stigespillet. Noen svever gjennom livet, andre må jobbe, jobbe hardt! Jobbe for noe så unødvendig som å bevise at de er norsk nok. Må bevise hvorfor de velger å være sammen med andre mennesker fra forskjellige kulturer? Må bevise at de har kvittering eller pass? Nylig så jeg hvor mange rasistiske kommentarer det ble skrevet under Sophie Elises musikkvideo. Da fikk jeg sjokk. Jeg trodde innerst inne at dette temaet ikke var så ille som det skulle vise seg å være. Jeg trodde at det fantes få rasister i Norge i dag, men der tok jeg feil, muligens fordi jeg omgås folk som er langt fra rasistiske. Hvorfor er det slik? Hvorfor skal det være så vanskelig å se menneskene for hvem de er, og stoppe å fokusere på hudfarge. Hvor er oppdragelsen? Hvor lenge skal dette fortsette? Jo lengre det fortsetter, jo verre blir det. Er det slik vi vil ha det? Kast terningen. Viser den 6 øyne? Får du en sjanse til? Bruk sjansen godt. Bruk i hvert fall de to øynene du har fått utdelt og se mennesket i stedet for hudfargen du ser ved første øyekast. En ting har jeg innsett: Kampen er ikke tapt. Vi prøver en omgang til. Uansett hvor mange ganger vi havner på de røde feltene og faller ned igjen, uansett hvor lang denne stigen føles, uansett hvor mange ganger denne stigen må beseires, uansett om tankene blir mørkere. Vi må stå sammen. For det handler ikke om å vinne, men om samholdet og kjærligheten vi kan spre! Alexandra Dagfinrud FOTO: ROY ERVIN SOLSTAD  fbaargang2017 fbseksjonFEL